Steinen 95: Hvorfor NORSK INTERNETT kommer FØR!
(45x32 pixel - 291 bytes)

SpåDommer om NorgesNettet, Mai 96

Her er ei nøtt skrivi for LITT mindre enn 5 år sida (omtrent samtidig med at jeg la ut Steinene 11 - 12 - 13).

Det bemerkelsesverdige med den er at våren 2001 virker den svært lite bemerkelsesverdig! Tok du den? Nei.

Okei: HVIS du leser'n våren 2001 uten noen spesiell intro på forhånd, så risikerer du å tenke sånn:

- Ja, men dette veit vi jo. Sånn ER det jo. Og hva så?

Da Folk Var Svake i Troen

Poenget er at våren 96 var det ikke sånn! Da syntes en MASSE folk at sånne spådommer som står nerafor, om åssen Nettet i Norge vil bli SNART, var GANSKE tvilsomme. Som jeg sier i starten: Mange mener fortsatt at Internett er ei BOBLE.

Artikkelen virker sjølsagt NÅ, 5 år etter, FORDI DEN TRAFF SÅ USEDVANLIG BRA. Det har gått som jeg sa ...

... og den utviklinga jeg beskriver, som mange ikke trodde på DA, er blitt såsjølsagt bare 5 år etterpå at mange har GLEMT hva de tenkte for bare kort tid sida.

På det tidspunktet jeg skrev var antall brukere i Verden - skal vi gjette40 mill? (Mot over 400 mill nå ...)

Jeg anslo forsiktig antallet brukere i Norge til "over 200 000" (mot over 2,5 mill nå - medrekna de under 13 som Gallup ikke teller ...)

Og mange av DataSjefene HATA fortsatt InterNett. Vanlige Herrer (journalister, næringslivsgubber osv)kunne fortsatt si at DETTE kommer ikke til å bety stort i PRAKSIS.

STOL (stort sett) på TRON!

Men JEG at Internettbank kom til å spre seg SNART, med akkurat de argumentene som betyr mest for folk nå: Spare tid, bl.a. ...

Jeg TRODDE riktignok at bankene skulle begynne å konkurrere med hverandre om å selge NettBank AGGRESSIVT, og skjære gebyrer og sånt, FØR. Men det gebyrfritak og sånt i større målestokk kommer nok - SNART, tipper jeg

Jeg spådde at konkurransen ville føre til gratistilbud på Nett. Og jeg forklarteåssen Nett I Heimen driver fram Nett På Jobben som igjen fyrer oppunder MER Nett I Heimen Jeg var overoptimistisk da jeg spådde radio, fjernsyn, internasjonal telefon og særlig - Nett som alternativt TEXT-TV - "godt på beina før år 2000". Men alt dette er på vei!

Og slutten - Norge blant de 2-3 første TOTALT Netta land i Verden - har vist seg VELDIG riktig.

(Altså: MER Tøgrim om Hvor Klok Han Er? Ærlig talt: Ja:)

Jeg mener denna InnerTiern er et argument for at spådommene mine om de NESTE 5 åra kan komme til å treffe temmelig bra, åsså.

De Gamle er Gamlest!

Dessuten ær'e morro å lese denna omigjen, en vår der Gamle Menn (av alle kjønn og aldre ...) IGJEN sier at "Internett er ei Boble!"

Skal vi bry oss om dem?

NEI!

MANGE NettSelskaper kræsja etter at denne artikkelen blei skrivii mai 96 - SOM TØ SPÅDDE! Og så - vokste Nettet ENORMT mye mer! Det samme vil skje fram til 2005.

Dessuten har vi plass til MINST ett og kanskje TO NettKræsj til før år 2010, ETTER at krasjet i 00-01 er over.

Det behøver vi ikke bry oss om, så lenge vi IKKE prøver åspå om utviklinga for enkelte NettAksjer, men bare veksten for HELE NettØkonomien!

(Utgitt PP i et bedriftsblad første gang imai 1996)

(Publisert På Nettet første gang 2001-03-02)


Hvorfor NORSK INTERNETT kommer FØR!

På forsommer'n 96 tror mange ennå at Internett er ei såpeboble.

Milliarder investeres internasjonalt. Flere hundre jobber i Internett-produksjon i Norge - de fleste ansatt siste året...

Likevel er det ikke uvanlig å høre folk si at dette er en kunstigoppblåst mote-bissniss. Firmaer vil ramle sammen! Uansett vil alt funke etter den gamle naturlova om at Ting Tar Tid. Dessuten vil lite forandre seg, når (eller hvis) Internett en dag virkelig slår gjennom.

Mende tar feil. Riktignok fins det dårlig funderte firmaer - og mange vil tapepenger i åra framover! Men betydninga av Internett blir fortsatt UNDERVURDERT. Og utviklinga kommer til å gå FORTERE enn (nesten) alle venter.

INTERNETTS FØRSTE SEIRE

For bare tre år regna nesten ingen av de internasjonale
datagigantene med at INTERNETT skulle bli den forma datakommunikasjon inn i HEIMEN skulle ta. Og i Norge? Kanskje ingen andre enn Gisle Hannemyr? (Ærlig talt: Jeg trodde det ikke, jeg heller.)

Nå, etter første halvår 1996, kan vi slå fast at Internett HAR seira på privatmarkedet i Norge.

Å slå fast tallet påprivate brukere er ikke lett (og den virkelige veksten blir dessuten lett undervurdert, fordi mange i bransjen opererte med ville overdrivelser høsten 95).

Men antallet privatabbonnenter er MINST dobla siden nyttår, og passerer (eller har passert) 100 000. Med abonnementer på jobben og i den akademiske verden (Uninett) kan vi nå regne med godt over 200 000 VIRKELIGE Internett-brukere.

HVORFOR KOM VERDENSVEVEN?

Spør hva som fikk Internett til å ta av, og de fleste kan svaret:

World Wide Web (alias VerdensVeven, et bra norsk uttrykk!). Det fine med Veven er at den er så ENKEL å bruke!

Okei, men HVORFOR kom den på INTERNETT, "hobbynettet" som alle skikkelige datasjefer hadde (og har???) sånn inderlig forakt for?

Veven bekrefter den sosiale lova om programvare:

BILLIG vare som går på MANGE maskiner utvikler seg MER og tar råtta på DYR vare som går på FÅ, MEN DYRE maskiner.

Fordi Internett alt på forhånd var det store akademiske nettverket,var det FLEST folk der. Så "hobbyproduktet" WWW seira over de spesialsydde, "proffe" varene som var laga for tung kommunikasjon mellom stormaskiner, og for bedriftsinterne nett.

Sånt er lett å forutsi - etterpå...

For vårsj som gjerne vil værra delureste gutta i gata bekrefter det vårt verdensbilde, og det er sjølsagt morro!

BANKENE NESTE?

To- trehundretusen VIRKELIGE brukere er NOK folk til at norsk Internett kan gjøre sitt NESTE store sprang framover. Som jeg tipper kan komme med BANKTJENESTER PÅ NETTET:

HVIS banken din tilbyr deg gratis Internett - mot at du SJEKKER kontoen din på nettet, og godtar at du IKKE skal ha bankutskrifter i posten hjem - ogGEBYRFRI transaksjoner, hvis du gjør dem hjemmefra.

Tar du imot det tilbudet?

Fordelen FOR DEG er å spare en time hver gang du skal i banken (+ litt gebyrer, rentefordeler osv.) Fordelen for BANKENer at den sparer administrasjon, porto osv. - OG KAN SPARKE FOLK. Si at en bankansatt koster 500 000 i året, med sosiale utgifter - For hver 1000 ut, 1/2 milliard.

En konkurranse mellom banker og Nett-tilbydere som likner mobiltelefon-krigen våren-sommeren 1995 KAN raskt drive tallet på private Internett-abonnenter opp i mellom 1/2 og 1 million.

Uansett tipper jeg at Internett er et gratis tillegg til kabeltjenester (telefon,fjernsyn, kanskje flere) før år 2000.

INTRANETT SOM PÅDRIVER

Første gang jeg virkelig skjønte hva intranett BETYDDE, gikk jeg ut i skauen og hylte av fryd.

Intranett er jo i bunn og grunn ikkeno anna enn å bruke Internett til INTERN kommunikasjon i bedrifter og organisasjoner. (Altså Nett-programvare, Nett-grensesnitt osv.) Så, for å si det på NewNorwegian: What's the big deal? Jo:

Bedrifter kan, med disiplinert opplæring og tvang, få ansatte til å bruke vanskelig, tungvint vare. Far I Heimen derimot, vil (i det langeløp) ikke kjøpe no som ikke er LETT. Derfor blei WWW utvikla forHAM og ikke for noen bedriftsintern pakke.

Men når sånne ENKLE varer slår gjennom INTERNT i bedriftene, betyr det også at en VIRKELIG IT-revolusjon i ORGANISERINGA av arbeidet kan skyte fart. For snart kan ALLE begynne å finne, og legge ut, og bytte info på kryss og tvers. Og da...!

INTERNT Internett vil også få fart på bruk av Internett EKSTERNT. Når du alt HAR info som er pakka sånn, får du VELDIG lettvint, raskt, billig (=effektiv!) kommunikasjon med andre (partnere,stat og kommune, reklame -) på kjøpet.

Altså: Internett fyrer opp Intranett, som igjen hisser opp Internett!

For meg ser det ut som om INTRANETT er DØMT til å vinne inne i bedriftene. Og det vil igjen skolere hundretusener og millioner i å brukeNettet på en måte som vil føre til et nytt, stort sprang forInternett i HELE samfunnet.

KRITISK MASSE: PANG!

NÅR teknologier bryter gjennom avgjøres IKKE (bare) av når de OPPFINNES.

Noen sprer seg riktignok fort. Telefon og elektrisk lys er eksempler på det. Men fjernsyn var i prinsippet utvikla på 1920-tallet og krevde fleretiår før det "tok av".

Problemet er ikke (bare) teknisk utvikling. Store grupper må også SKJØNNE at teknologien er nyttig FOR DEM. Og før det, kan ting gå svært langsomt.

Men NÅR en kritisk masse av brukere fins, som BÅDE gjør teknologien kjent "for alle" OG skaper et marked stort nok til at det blir konkurranse om å investere i den, kan alt gå SVÆRT FORT.

Internett når denne kritiske massen i Norge i 1996. Dermed vil RASET gå i de nærmeste åra:

NEDLEGGING av bank- og postkontor vil TVINGE folk over på Internett. BISSNISS på Internett, som direktesalg, vil følge SNART etter at banktjenestene får infrastrukturen på plass.

RADIO, FJERNSYN (og INTERNASJONAL TELEFON?) på Internett (og Internett som alternativt tekst-TV) vil være på beina godt før år
2000.

Og etter dette kommer de STORE endringene....

I 1995 begynte jeg å si offentlig at Norge vil bli blant de 2-3 førsteTOTALT Internetta land i Verden. 120% vil ha Internett her i landet innen 10 år.

Sommeren 1996 mener jeg, at hvis den spådommen er feil - så er det fordi den er for KONSERVATIV.

tron øgrim

MAI 1996