SpåDommer om NorgesNettet, Mai 96Her er ei nøtt
skrivi for LITT mindre enn 5 år sida (omtrent samtidig med at jeg la ut
Steinene 11 - 12 - 13).
Det bemerkelsesverdige med den er at
våren 2001 virker den svært lite bemerkelsesverdig! Tok du den?
Nei.
Okei: HVIS du leser'n våren 2001 uten noen spesiell intro
på forhånd, så risikerer du å tenke
sånn:
- Ja, men dette veit vi jo. Sånn ER det jo. Og hva
så?
Da Folk Var Svake i Troen
Poenget er at våren 96 var det ikke sånn! Da syntes en MASSE folk
at sånne spådommer som står nerafor, om åssen Nettet
i Norge vil bli SNART, var GANSKE tvilsomme. Som jeg sier i starten: Mange
mener fortsatt at Internett er ei BOBLE.
Artikkelen virker
sjølsagt NÅ, 5 år etter, FORDI DEN TRAFF SÅ
USEDVANLIG BRA. Det har gått som jeg sa ...
... og den
utviklinga jeg beskriver, som mange ikke trodde på DA, er blitt
såsjølsagt bare 5 år etterpå at mange har GLEMT hva de
tenkte for bare kort tid sida.
På det tidspunktet jeg skrev var antall brukere i Verden - skal vi
gjette40 mill? (Mot over 400 mill nå ...)
Jeg anslo forsiktig antallet
brukere i Norge til "over 200 000" (mot over 2,5 mill nå - medrekna de
under 13 som Gallup ikke teller ...)
Og mange av DataSjefene HATA
fortsatt InterNett. Vanlige Herrer (journalister, næringslivsgubber
osv)kunne fortsatt si at DETTE kommer ikke til å bety stort i
PRAKSIS.
STOL (stort sett) på TRON!Men JEG at
Internettbank kom til å spre seg SNART, med akkurat de argumentene
som betyr mest for folk nå: Spare tid, bl.a. ...
Jeg TRODDE riktignok at bankene skulle begynne å konkurrere med
hverandre om å selge NettBank AGGRESSIVT, og skjære gebyrer og
sånt, FØR. Men det gebyrfritak og sånt i større
målestokk kommer nok - SNART, tipper jeg
Jeg spådde at
konkurransen ville føre til gratistilbud på Nett. Og jeg
forklarteåssen Nett I Heimen driver fram Nett På Jobben som igjen fyrer
oppunder MER Nett I Heimen Jeg var overoptimistisk da jeg spådde radio,
fjernsyn, internasjonal telefon og særlig - Nett som alternativt
TEXT-TV - "godt på beina før år 2000". Men alt dette er på
vei!
Og slutten - Norge blant de 2-3 første TOTALT Netta land i Verden -
har vist seg VELDIG riktig.
(Altså: MER Tøgrim om Hvor
Klok Han Er? Ærlig talt: Ja:)
Jeg mener denna InnerTiern er et
argument for at spådommene mine om de NESTE 5 åra kan komme
til å treffe temmelig bra, åsså.
De Gamle er
Gamlest!Dessuten ær'e morro å lese denna omigjen, en
vår der Gamle Menn (av alle kjønn og aldre ...) IGJEN sier
at "Internett er ei Boble!"
Skal vi bry oss om dem?
NEI!
MANGE NettSelskaper kræsja etter at denne artikkelen blei
skrivii mai 96 - SOM TØ SPÅDDE! Og så - vokste Nettet ENORMT
mye mer! Det samme vil skje fram til 2005.
Dessuten har vi plass til MINST ett og kanskje TO NettKræsj til
før år 2010, ETTER at krasjet i 00-01 er over.
Det
behøver vi ikke bry oss om, så lenge vi IKKE prøver
åspå om utviklinga for enkelte NettAksjer, men bare veksten for HELE
NettØkonomien!
(Utgitt PP i et bedriftsblad første
gang imai 1996)
(Publisert På Nettet første gang 2001-03-02)
Hvorfor NORSK INTERNETT kommer FØR!
På forsommer'n 96 tror mange ennå at Internett er ei
såpeboble.
Milliarder investeres internasjonalt. Flere hundre
jobber i Internett-produksjon i Norge - de fleste ansatt siste
året...
Likevel er det ikke uvanlig å høre folk si at dette er en
kunstigoppblåst mote-bissniss. Firmaer vil ramle sammen! Uansett vil alt funke
etter den gamle naturlova om at Ting Tar Tid. Dessuten vil lite forandre seg,
når (eller hvis) Internett en dag virkelig slår
gjennom.
Mende tar feil. Riktignok fins det dårlig funderte firmaer - og mange
vil tapepenger i åra framover! Men betydninga av Internett blir fortsatt
UNDERVURDERT. Og utviklinga kommer til å gå FORTERE enn
(nesten) alle venter.
INTERNETTS FØRSTE SEIREFor
bare tre år regna nesten ingen av de internasjonale
datagigantene med at INTERNETT skulle bli den forma datakommunikasjon inn i
HEIMEN skulle ta. Og i Norge? Kanskje ingen andre enn Gisle Hannemyr?
(Ærlig talt: Jeg trodde det ikke, jeg heller.)
Nå, etter
første halvår 1996, kan vi slå fast at Internett HAR seira
på privatmarkedet i Norge.
Å slå fast tallet
påprivate brukere er ikke lett (og den virkelige veksten blir dessuten lett
undervurdert, fordi mange i bransjen opererte med ville overdrivelser
høsten 95).
Men antallet privatabbonnenter er MINST dobla
siden nyttår, og passerer (eller har passert) 100 000. Med abonnementer
på jobben og i den akademiske verden (Uninett) kan vi nå regne
med godt over 200 000 VIRKELIGE Internett-brukere.
HVORFOR
KOM VERDENSVEVEN?
Spør hva som fikk Internett til å ta av, og de fleste kan
svaret:
World Wide Web (alias VerdensVeven, et bra norsk uttrykk!). Det fine
med Veven er at den er så ENKEL å bruke!
Okei, men
HVORFOR kom den på INTERNETT, "hobbynettet" som alle skikkelige
datasjefer hadde (og har???) sånn inderlig forakt for?
Veven
bekrefter den sosiale lova om programvare:
BILLIG vare som går
på MANGE maskiner utvikler seg MER og tar råtta på DYR
vare som går på FÅ, MEN DYRE maskiner.
Fordi Internett alt på forhånd var det store akademiske
nettverket,var det FLEST folk der. Så "hobbyproduktet" WWW seira over de
spesialsydde, "proffe" varene som var laga for tung kommunikasjon mellom
stormaskiner, og for bedriftsinterne nett.
Sånt er lett å
forutsi - etterpå...
For vårsj som gjerne vil
værra delureste gutta i gata bekrefter det vårt verdensbilde, og det er
sjølsagt morro!
BANKENE NESTE?To- trehundretusen
VIRKELIGE brukere er NOK folk til at norsk Internett kan gjøre sitt
NESTE store sprang framover. Som jeg tipper kan komme med BANKTJENESTER
PÅ NETTET:
HVIS banken din tilbyr deg gratis Internett - mot at du SJEKKER kontoen din
på nettet, og godtar at du IKKE skal ha bankutskrifter i posten hjem
- ogGEBYRFRI transaksjoner, hvis du gjør dem hjemmefra.
Tar du
imot det tilbudet?
Fordelen FOR DEG er å spare en time hver
gang du skal i banken (+ litt gebyrer, rentefordeler osv.) Fordelen for
BANKENer at den sparer administrasjon, porto osv. - OG KAN SPARKE FOLK. Si at en
bankansatt koster 500 000 i året, med sosiale utgifter - For hver 1000
ut, 1/2 milliard.
En konkurranse mellom banker og Nett-tilbydere som
likner mobiltelefon-krigen våren-sommeren 1995 KAN raskt drive tallet
på private Internett-abonnenter opp i mellom 1/2 og 1 million.
Uansett tipper jeg at Internett er et gratis tillegg til kabeltjenester
(telefon,fjernsyn, kanskje flere) før år 2000.
INTRANETT
SOM PÅDRIVERFørste gang jeg virkelig skjønte hva
intranett BETYDDE, gikk jeg ut i skauen og hylte av fryd.
Intranett er
jo i bunn og grunn ikkeno anna enn å bruke Internett til INTERN
kommunikasjon i bedrifter og organisasjoner. (Altså Nett-programvare,
Nett-grensesnitt osv.) Så, for å si det på NewNorwegian:
What's the big deal? Jo:
Bedrifter kan, med disiplinert opplæring og tvang, få ansatte til
å bruke vanskelig, tungvint vare. Far I Heimen derimot, vil (i det
langeløp) ikke kjøpe no som ikke er LETT. Derfor blei WWW utvikla
forHAM og ikke for noen bedriftsintern pakke.
Men når sånne
ENKLE varer slår gjennom INTERNT i bedriftene, betyr det også at
en VIRKELIG IT-revolusjon i ORGANISERINGA av arbeidet kan skyte fart. For
snart kan ALLE begynne å finne, og legge ut, og bytte info på
kryss og tvers. Og da...!
INTERNT Internett vil også få fart på bruk av Internett
EKSTERNT. Når du alt HAR info som er pakka sånn, får du
VELDIG lettvint, raskt, billig (=effektiv!) kommunikasjon med andre
(partnere,stat og kommune, reklame -) på kjøpet.
Altså:
Internett fyrer opp Intranett, som igjen hisser opp Internett!
For meg
ser det ut som om INTRANETT er DØMT til å vinne inne i
bedriftene. Og det vil igjen skolere hundretusener og millioner i å
brukeNettet på en måte som vil føre til et nytt, stort
sprang forInternett i HELE samfunnet.
KRITISK MASSE: PANG!
NÅR teknologier bryter gjennom avgjøres IKKE (bare) av
når de OPPFINNES.
Noen sprer seg riktignok fort. Telefon og elektrisk lys er eksempler på
det. Men fjernsyn var i prinsippet utvikla på 1920-tallet og krevde
fleretiår før det "tok av".
Problemet er ikke (bare) teknisk
utvikling. Store grupper må også SKJØNNE at teknologien er
nyttig FOR DEM. Og før det, kan ting gå svært
langsomt.
Men NÅR en kritisk masse av brukere fins, som
BÅDE gjør teknologien kjent "for alle" OG skaper et marked stort
nok til at det blir konkurranse om å investere i den, kan alt gå
SVÆRT FORT.
Internett når denne kritiske massen i Norge i
1996. Dermed vil RASET gå i de nærmeste åra:
NEDLEGGING av bank- og postkontor vil TVINGE folk over på Internett.
BISSNISS på Internett, som direktesalg, vil følge SNART etter at
banktjenestene får infrastrukturen på plass.
RADIO,
FJERNSYN (og INTERNASJONAL TELEFON?) på Internett (og Internett
som alternativt tekst-TV) vil være på beina godt før
år 2000.
Og etter dette kommer de STORE endringene....
I
1995 begynte jeg å si offentlig at Norge vil bli blant de 2-3
førsteTOTALT Internetta land i Verden. 120% vil ha Internett her i landet innen 10
år.
Sommeren 1996 mener jeg, at hvis den spådommen er feil - så er
det fordi den er for KONSERVATIV.
tron
øgrim
MAI 1996
|
|
|