Steinen 91: Norge og El-forsyninga

StrømSystemet er av Ledd - kan det repareres?

Under Steinen 91 har Ottar Birkeland som gjesteskribent om DEN NORSKE STRØMMEN.

Han blei inspirert av Forsida på Steinen 89 (Lyset går i Sillicon Valley!) og Innmaten i Steinen 13 (Norge og Strømmen! I og II) til å kommentere spørsmålet om det nåværende Norske StrømSystemet.

Strålende!

Mange miljøer diskuterer det. Så vi blir gla Under Steinen, hvis FLERE av våre Kjære Lesere Føler Seg Kallet til å skrive inn og Dele SineTanker Med Oss!

Nå, før vi slipper Birkeland til, noen TøgrimTanker om Temaet.

California! USA! (Calcutta!)

Utgangspunktet for at vi diskuterer, er at California er midt i ei ekstrem StrømKrise. (det er dette vi refererte til på forsida av Steinen 89)

Saka er ytterst pinlig for USA.

Kollaps i strømforsyninga i California har utvikla seg gradvis over de siste åra, fra at strømmen blei svak uten varsel (såkalte "brownouts" - plutselig lyser nesten ikke lyspærene lenger!)til at de forsvant til desperate utkoplinger ed og uten varsel.

Og dettei det mest HøyTeknologiske området i det landet som liker åframstille seg som det mest HTiske i Verden!

Brownouts og StrømStopp uten varsel er ellers typisk for 3-Verden- økonomier.

Gjerne sånne der industrien har vokst ukontrollert innafor ramma av et korrupt statssystem, der politikera har skiti iinfrastrukturen og/eller ganske enkelt ikke har hatt muligheter til å kontrollere at både strømlevrandører og - brukere fulgte lover og regler. Og der gamle, stadig mer tilbakeliggende, forfalne og underdimensjonerte ElSystemer har blitt belasta av fabrikker, hoteller, ventillasjonssystemer osv som blir utbygd uten at noen tar hensyn til den totale kapasiteten.

Altså Manila, Lagos, Lima ... sånne samfunn som USA ABSOLUTT ikke ønsker å sammenlikne seg med.

Politisk Korrekt Strøm

Strømkrisa er dessuten et resultat av et nytt system for "frihandel medstrøm", som var et SkoleEksempel på amerikansk "politisk korrekthet". Det bygde på den moderne FrihandelsIdeogien, som forteller oss at offentlig Monopol er Alltid Dårlig, og Markedet Løser AlleProblemer Best ...

Så ut fra Den Amerikanske Økonomiske Religionen (som både Bush og hans forgjenger Clinton bekjenner seg til) skulle overgangen fra Offentlig Eid og Regulert Strøm til FriMarkedsStrøm heller føre til SMIDIGERE og BEDRE StrømLeveranser.

StrømMangel? DET skulle i følge MarkedsIdeologene ikke forekomme. Tvert imot skulle Markedets Usynlige Hånd viselig føretil UTBYGGING av kapasiteten, straks tegn til mangel viste seg.

Nå gikk det ikke sånn. Tvert imot har Markedets Hånd tatt kvæletak på StrømLeveransene i California.

Dette blir et alvorlig økonomisk problem i SilikonDar'n! Folk som er avhengige av at strømmen er på for å få jobba, misterikke bare arbeidstid, men åsså data. Sillicon Valley er allerede ramma av truende InfraStruktukrKriser (husmangel, lærermangel ... osv) som gjør at mange investorer alt på forhånd har begynt å tenke over om de må investere andre steder.

Brutalt sagt: StrømStansene er med på å true Californias ledelse i DataRevolusjonen!

Dermed blir StrømKrisa åsså en politisk-ideologisk krise forFM-ideologien i Amerika. Rasende innbyggere i California gir den skylda for atstrømmen blafrer. Ledende politikere sier at FMStrøm var en politisk feil, og vil ha Offentlig Strøm tilbake igjen.

De enestesom gleder seg, er Grønne, Survivalister og Andre Gærninger (inklusive de som SELGER tekno til dem!) som sier at NÅ ær'e på tide å kople seg AV de store StrømSystemene og brygge strømmen sin SJØL!

Utfordring Til Debatt(er)

I USA og Europa har dette ført til debatt,

+ bl.a. mellom de som sier at California betyr DOMMEN over FM-ideologien i StrømSektoren (og kanskje breiere, når'e gjelder samfunnsmessig InfraStruktur i det hele tatt),

+ Og de som sier at FMStrømSystemet i California svikter, ikke fordi MarkedsStrøm erfeil i seg sjøl, men fordi det Californske systemet inneholder feil. Fxhadde The Economist nylig en artikkel som hevder at krisa kommer av at California ikke har utvikla FM-systemet langt nok og konsekvent nok.

Men! Flere andre temaer kan/bør diskuteres i samme slengen, fx:

+ Er politikera istand til å fatte riktige beslutninger om Store Tekniske Systemer, ellermangler de grunnleggende teknologiske (og økonomiske?) kunnskaper som gjør denne typen kriser uungåelige?

+ Er det i det hele tatt mulig å basere moderne, høyteknologiske samfunn på store, SENTRALISERTE TeknoInfraStrukturer som fx et landsomfattende system for StrømLevering?

(Eller har Gærningene Rett, og det er på tide å skifte paradigme og reorganisere ut fra lokale, autonomeTeknoStrukturer som kan funke sjøl om De Store Nettverkene Svikter?)

(Her har vi grunnlag for en diskusjon om den framtidige utviklinga av Internett - en diskusjon vi kanskje KUNNE fått før, hvis det nå berykta "2000-problemet" hadde skapt større SYNLIGE problemer?)

+ La oss ta den der ET HAKK VIDERE: Vil utviklinga av TEKNOLOGIEN gjøre alle de problemstillingene vi her diskuterer, mer eller mindre foreldai løpet av et tiår eller to?

(Kan fx utviklinga av HydrogenØkonomi, sammen med diverse former for lokalproduksjon av strøm, gjøre hele det nåværende EnergiDistribusjonsSystemet ANAKRONISTISK?)

HER ær'e tanker jeg LOVER å komme tilbake til Under Steinen!

+ I NORGE bør California sjølsagt sette fart i den NORSKE debatten om det StrømMarkedsSystemet som VI innførte på 90-tallet - som er svært likt det Californske.

Viser det tegn til å svikte?

En svært kald vinter, der StrømSpesialistene advarer oss om at Systemet er utnytta helt ut til kanten av kapasiteten, og lokale strømlevrandører gjør forhåndsavtaler om mulige utkoplinger hvis det blir like kaldt NESTE vinter, gir oss ekstra gode grunner tilå få denne saka på DagsOrdenen (spar oss for det unorske moteordet "Agendaen"!)

Som jeg leser ham, er Ottar Birkeland et intelligent og informert TalsMenneske for bl.a. disse Tankene:

+ Det som skjer i California bør studeres ut fra at det kan lære oss noeom hva som KAN skje i Norge,

+ Det norske systemet bør forandres, men politikera er usikre (uinformert? uten analyseredskaper?) og serut til å reformere det feil vei,

+ Markedssystemet KAN (og bør ...) overleve, hvis det reformeres FORNUFTIG.

Han har nyttig og lærerik kritikk. Måtte politikere og andre (klokere!)mennesker lese den og tenke over den ...

Tøgrims strømTanker -

Tøgrim deler Birkelands kritikk, men mener fortsatt at LØSNINGA heller er å gå "tilbake(?)" til noe somminner om det gamle systemet med Offentlig StrømInfraStruktur. Noen spissformulerte argumenter for det:

+ Ideen om at PRIVATE i PRINSIPPET er bedre til å bygge ut stor, offentlig infrastruktur er uhistorisk, mener TØ.

En interessant argumentasjon for det fins i Charles H. Fergusons bok: High Stakes, No Prisoners: A Winners Tale of Greed and Glory in the Internet Wars.

Ferguson (som bl.a. er mannen bak FrontPage) peker på at INTERNETTS historie viser at det IKKE var de store Private DataSelskapene som sto for de teknologisk og sosialt mest framskredne løsningene. IBM, Microsoft, AOLosv sto for gammaldagse, primitive dataløsninger, mens den amerikanske staten, CERN osv, sto for den utviklinga som skapte InternettRevolusjonen.

+ StrømLevering er et "naturlig monopol", og skillet mellom "lendingseier" og "strømleverandør"er kunstig og ineffektivt. Det samme mener jeg viser seg ved sånn kunstig deling mellom "skinner" og "vogner" fx i jernbanene.

Jeg var på besøk hos en energiprodusent i fjor, der Trafoene lå bak et gjerde og en låst port. Ledelsen for ElFabrikken fikk ikkelov til å gå inn og reparere dem hvis noe var gærent - de tilhørte nemlig en "linjeeier" som måtte sende servicebil 5 mil når noe svikta. Folk som hadde jobba 15 år rista på hue og syntes det var den bakvendte Verden.

Jeg ser dette som et av mange eksempler på at den unaturlige, ideologisk påtvungne delinga, som er laga av "blåruss" og ikke av ElIngeniører, fører til byråkratisering og teknologisk InEffektivitet.

+ INVESTERINGENE på et reint ElMarked tror jeg vil føre til at detinvesteres akkurat NOK i produksjon til at profitten blir maksimert, og IKKE noktil å ta toppene i perioder med StrømMangel. Bøter for manglende StrømLevering vil presse kapasiteten litt opp (for å unngå tap), men jeg tviler på om de vil føre til investeringerfor å takle VIRKELIGE kriser.

+ På samme måte frykter jeg for at investeringene i LINJEvedlikehold vil bli prega av at det IKKEblir vurdert som lønnsomt å satse mye på å holde oppe StrømNettet til fx fjerntliggende enkeltgårder.

Når kommer linja opp igjen etter stormer på Vestlandet og i NordNorge? Vil linjeEiera prøve å kvitte seg helt med sånnekunder?

+ Tendensen til å slippe ut vann ulovlig for å maksimere strømprisene på SpotMarkedet er åsså et eksempel på at dette systemet er samfunnsmessig ineffektivt. Det inneholder økonomiske belønninger for å jukse, som jeg trordet er vanskelig å få bukt med.

Okei! Les, tenk, kritiser, ogSKRIV GJERNE INN!

Og dermed gir jeg ordet til Ukas Gjest. Ottar Birkeland, værsgo!

(Hovedoverskrifta og avsnittsindelinga i Obs innlegg er laga av meg.)

(Lagt ut Under Steinen første gang 2001-02-03)

Norge og El-forsyninga - kva kan gjerast?
Brev frå Ottar Birkeland
Innleiinga til Steinen 89 hadde ein del om deregulering av el-forsyninga i Californa. Steinen 13 handla om dereguleringa som då var i gang i Norge. Eg har nokre kommentarar til dette.

Mangel på vedlikehold
Det som har skjedd i California det siste året har faktisk fått NVE til å reagere litt. NVE er reguleringsmyndighet for monopoldelen av el-forsyninga, nettet, og driv no og arbeider med å innføre visse endringar i nett-tariffen.

Dersom det vert brot i leveringa av straum må netteigar betale store erstatningar til alle som dei har leveringsavtale med. Dette er ein grei måte å bruke markedsmekanisme til å sørge for vedlikehold (og alternative nett der det er store forbrukarar).

El-produksjonen i Noreg
Med den auken vi har i El-forbruket er allereie totaleffekt i minste laget.

Totalproduksjonen er også for liten, i allefall i normalår (1931-1990), og sjølv om denne normalen sannsynligvis ligg alt for lavt med dagens klima, bør nok produksjonskapasiteten opp eller forbruket bli dempa.

Dersom produksjonskapasiteten skal opp har aktørar i markedet planar for det, men dei får stort sett nei til planane sine frå politisk hald.

Dersom forbruket skal dempast, må det gripast inn politisk for å dempe etterspørselen etter elektrisk energi, eller så må ein vente til prisane stig pga for liten produksjon.

Problemeter at politikarane ikkje klarer å bestemme seg. Slik eg ser det har dei følgjande løysningar:

1. Dei kan tillate at produksjonen kan aukast gjennom utbyggjing av meir fornybar energi: Bygg ut Breheimen, Saltfjellet, Øvre Otta, vindkraft (denne treng litt "subsidiar" i form avredusert skattleggjing i ein overgangsperiode).

Sjølv om vasskrafta stort sett er utnytta så langt det er økonomisk interessant på Austlandet, Sørlandet og store deler av Vestlandet, er det mykje kapasitet igjen i Sogn og Fjordane og Nord- Noreg. Ca. 65% av det økonomisk interessante er utbygd, men det vil seie at det er mogleg å auke vasskraftproduksjonen med ca. 40-50% i Noreg.

Miljøpolitisk er dette vanskeleg, men eg kan ikkje sjå at vindkraft er bedre, korkje for vårt menneskeoppfatta miljø eller for miljøet sjølv.

2. Dei kan tillate utbyggjing av gasskraft.

Energimessig sett er dette tvilsomt sidan under 50% av energien i gassen vert elektrisk energi, resten vert varme. Såleis burde vi heller brukt gassen direkte til oppvarming eller koking,alternativt ha planar klare for utnytting av varmen.

Dette aspektet har vore svært lite oppe i debatten rundt gasskraft.

Så langt eg har forstått det er planane til Norske Skog i Skogn dei beste sidan varmeenergien kan brukast i framstillinga av tremasse.

På Kårstø er det planar om å bruke varmen til å tørke gass som ein sender til Europa for å få aukakapasiteten.

På Kollsnes har eg ikkje høyrt noko om planar for å utnytte varmeenergien. Energimessig hadde det vore mykje bedre å byggje ledningsnett til og i Stavanger; Karmøy/Haugesund og Bergen og bruke gassen til oppvarming direkte i staden for panelovnar som brukar gasskraft.

Dei miljømessige argumenta mot auka CO2-utslepp pga av gasskraft i Noreg er jo godt kjent.

3. Ein kan dempe forbruket ved å auke prisen ved hjelp av avgifter, slikat ENØK-tiltak og andre energikjelder vert meir lønnsomme.

I Noreg kjem ein stor del av energien til oppvarming frå elektriske omnar.

Ved hjelp av varmepumper kan ein få 2-3 gonger meir varmeenergi for kvar kilowatt-time enn ein kan få i ein elektrisk omn. Med dagens rentenivå, energiprisar og varmepumpeprisar er det marginal økonomisk verdi å installere varmepumper.

Den enklaste måten er å auke el-avgifta slik at straumen kostar den vanlege forbrukar ca. 1 kr/kwh i staden for 40 øre/kvh.

Dette har visse uheldige fordelingsmessige konsekvensar pluss at folk flest, som jo har råd til det, vil skrike opp mot ei slik avgiftsauke, såpolitisk sett er det nok enklare å subsidiere varmepumper. Problemet er at slike subsidiar blir mykje meir byråkratisk og ikkje sørger forutbyggjing av gassfordelingsnett og auka bruk av biobrensel (vedfyring).

Det ser ut til at ApHFrp har bestemt seg for alternativ 2,med eit ubetydeleg innslag av alternativ 1 når det gjeld vindkraft.

Sjølv er eg tilhengar av alternativ 3 når det gjeld alle forbrukarar unntatt den kraftkrevjande industrien. Ein bør kunne klare å gjere eit unntak i skatteregimet for den delen av av el- energien som går til elektrokjemiske prosessar.

Problem med dagens el-markedregime
Det er eit behov for ein gjennomgang av markedsreguleringsmekanismane.

El-produksjon krev store kapitalinvesteringar, er det lite attraktivt å byggje ut når prisen erlav. Når prisen først stig er problemet at det ofte tar lang tid frå ein utbyggjar bestemmer seg til han kan starte utbyggjinga, i tilleggtar det tid å byggje eit kraftverk.

Sidan produksjonen i Noreg erså avhengig av den svingande nedbøren må ein innsjå at det er behov for ein viss reservekapasitet både når det gjeld effekt og totalproduksjon. Denne kan ein skaffe seg gjennom utbyggjing eller større overføringskapasitet til kontinentet.

Dette behovet kan ikkje eit fritt marked ta seg av. Det er ikkje lønsomtå byggje ut kapasitet som det ikkje er bruk for enno.

Men dagens markedssystem er så overlegne det gamle systemet når det gjeld ressursutnytting at ei tilbakevending til det gamle systemet er lite aktuelt.

Her er nokre forslag til korleis NVE/Staten kan sørge for ekstra kapasitet uten å øydeleggje markedet:

+ Auka el-avgift på all seld kraft går til å betale for ekstra utbygdeffekt (større turbinar)

+ Auka nettleige for å byggje utoverføringskapasitet mot kontinentet.

Så lenge markedet i den andre enden av kabelen ikkje er fritt, men beherska av eit monopol, må ein lage langsiktige offentlige avtaler der monopolisten forpliktar seg til å levere ønska kvantum til faste prisar (det kan være ulike prisar for levert og mottat energi, og ulike prisaravhengig av årstid og tid på døgnet).

Markedet vil deretter fastsette ønska kvantum til ein kvar tid.

I dag er desse avtalane for dårlige (dei er i stor grad inngått før innføringa av fritt energimarked i Noreg) slik at danske og tyske monopolistar kan drive ein del prismanipulering.

+ Større innslag av gasskraft, kullkraft, bioenergi og atomkraft vil gjere markedet mindresårbart ovenfor nedbørssvingningar (desse innslaga kan også komme i form av overføringskapasitet mot utlandet)

+ Større marked gjer at prissvingingane blir mindre, samstundes som den enkelte aktør blir mindre (forutsatt at ein nyttar EUs reglar forå hindre sammanslåing der dette øydelegg konkuransen).

California

(Sitat frå http://dailynews.yahoo.com/h/ap/20010117/us/power_woes_chro nology_1.html)

1998: Utilities begin taking steps to divest themselves of power generation plants. Rates they can charge consumers are capped until the utilities complete that task, expected in 2002.

(sitat slutt)

Slik dette verkar for meg er ikkje skillet mellom netteigar og energileverandør fullført, og skal ikkje fullførast føri 2002.

Dei andre artikklane som du viser til og som eg har lest forsterkar dette inntrykket. På grunn av politisk press har staten sørga for at dei auka prisane ikkje kan overførast til forbrukarane.

I tillegg har dei uregulerte energieleveradørar rundt seg som får levere til det frie markedet.

Desse kan levere på eige marked og kjøpe billig kraft frå California nårprisen der er lav og ikkje selge dit før prisen verkeleg blir høg.Dersom dei samarbeider seg i mellom kan dei manipulere markedet i California.

Det er klart at gjennomføringa i California er for dårlig, men det erikkje heilt sjølvsagt at det ikkje kan lagast eit fungerande marked.

Eit fungerande marked er som oftast avhengig av ein sterk stat som kan sørge for at det fungerer. I California ser det ut som detteikkje er gjennomtenkt i det heile tatt.

Dei norske og svenske reguleringsmyndighetene bør ta lærdom og sørge for mekanismar som kan hindre det som skjer i California.

Ottar Birkeland