Notat til NyUtLegg 1. mai 2000:

SteinArbeider ...

EtterpåTanker

Anakronismer, TøgrimTabber mm ...

ARBEIDERA og DEN NORSKE SMÅBYEN

DØR HØYANGER?

TANKER OM BYEN, ARBEIDERKLASSEN, KUNSTNERA, -OG ALUMINIUM

(1. innledning)

En vakker junidag 1995 var jeg på Høyanger og snakka.

For meg, som provinsgutt fra Oslo, var det en stor opplevelse. Det var første gang jeg var i denne industribyen (- bygda?) - et trangt sted mellom fjord og fjell, "der ingen skulle tru at nokon kunne bu", om du så på det med øyne som er vant til Østlandet.

Høyanger er sjølsagt et resultat av det svære, storslåtte historiske eventyret, industrireisinga i Norge etter 1905. Da blei nettopp sånne fantastiske steder til - byer som Høyanger og Rjukan, som vokste opp av jorda ikke på århundrer (som fx Kongsberg og Røros) men på et øyeblikk!

Og dette miraklet blei betalt av et utrolig, heltemodig, ødeleggende og imponerende slit. Arbeidet, motet og intelligensen som er lagt ned i stedet var det som slo meg mest,

- både når jeg gikk langs elva og på veiene neri sentrum,

- på tur rundt fabrikken (der jeg heldigvis hadde en
historiebevisst, erfaren arbeider som viste meg rundt)
- og på vei til fjells en solrik kveld, med en arbeidsbane som gikk stupbratt oppover fjellsida, og skremte vettet av en flatlansfyr med høydeskrekk, samtidig som det ga et uforglemmelig inntrykk av det monumentale ARBEIDET.

Et spesielt fargeskjær lå over denna turen, for meg, fordi det industrieventyret som Høyanger var en del av, nå er over.

Sola går ned over den gammaldagse storindustrien. Så hva med Høyanger? Hva med stedet? Hva skal arbeidsfolka leve av, kan byen deres overleve?

Det er no'n tanker rundt detta jeg har skrivi ned her.

(2 diskusjonen)

Her skulle jeg snakke, på et seminar om kunst... og aluminium... og arbeid... og framtida.

En vanskelig jobb. Fordi min oppgave var å være en slags optimistisk Kassandra.

Kassandra åpna (som dere husker?) kista som all verdens ondskap kom ut av. Optimistisk Kassandra er altså en sjølmotsigelse - en umulighet, egentlig.

Men.

Siden 70-åra har jeg, som arbeider og tillitsvalgt, debattant, datajournalist, foredragsholder for industrien og tilmed konsulent, jobba med spørsmål om datateknologi og framtida.

Jeg kan ingenting formelt om emnet (har ingen papirer,
eksamener)... men jeg har etterhvert gitt ut ei bok, noen tusen sider artikler, og kommi med nok forutsigelser til at folk i bransjen som har p&p (penger & peil!) trur at jeg ofte har rett.

Og.

Jeg mener det er helt sikkert at det norske samfunnet nå står overfor ei veldig omveltning. Jobbene vil forandre seg (gamle forsvinner, nye oppstår), handelen, bosettinga.

Dette var det min oppgave å SI i Høyanger. Og det betyr sjølsagt - i verste fall! - å ringe dødsklokker over byen.

Men mitt håp er at det skal fins no på Den Andre Sida - og at intelligensen, vilja, seigheta som bygde opp Høyanger for snart 100 år sida kan legge et nytt grunnlag for et fortsatt livskraftig sted i det neste århundret. Altså en Optimistisk Kassandra.

Publikum for detta foredraget var - potensielt sett - 4 grupper:

I. Ledelsen på verket. De var ikke i salen.

II. Arbeidera/fagforeninga. Dette var en hverdag, gutta på bruket var på jobb, og fagforeningsfolka hadde viktige forhandlinger. De var altså heller ikke i salen, stort sett.

III. En gjeng tilreiste kunstnere. Mange av dem sa at de syntes synspunktene mine var spennende.

IV. Folk fra fylkes- og kommuneadministrasjonen. En av dem (fylkeskultursjefen) sa etterpå, at han syntes det jeg sa var unyttig og uvirkelig, og ikke ga arbeidera noen praktisk inspirasjon til å gjørra no for å få byen til å overleve.

(Dette er ikke direkte sitat, men min oppfatning av det viktigste han sa.)

Denne siste reaksjonen er interessant, og nyttig. Den er nemlig, mener jeg, helt kav gæren.

For det første fordi jeg HAR snakka om detta spørsmålet for fagforeninger i snart 20 år, og har mye erfaring med at fagforeningsfolk oppfatter denna diskusjonen som viktig og nyttig. (Store bissnissfolk å. Men det er et anna spørsmål.)

For det andre fordi en masse folk ikke skjønner - eller ikke VIL skjønne - hvilke endringer som er på vei. Derfor var det bra at denne karen uttrykte dette synet så klart og tydelig i debatten. Vi trenger å gå ut fra det og diskutere videre. FORDI:

- HVIS folk flest (fx i Høyanger arbeidere, tillitsvalgte, velgera, kommunen, politikera, bedriftsledera) reagerer sånn, og går ut fra at INGENTING virkelig nytt vil skje, og det er unyttig
tull å diskutere det -

- DA blir resultatet temmelig sikkert økonomisk og sosial katastrofe. Hvis ikke Gud (eller noen med større makt og mere penger, fx Kjell Opset) holder sin hånd over, og beskytter de som ikke vil beskytte seg sjøl.

Her skulle jeg egentlig referere hovedinnholdet i foredraget mitt på Høyanger i juni. Men fordi det viktigste for meg var nettopp denna reaksjonen etterpå, og diskusjonen vi stort sett IKKE fikk om det, skal jeg nå ikke bare gjenta noen poenger derfra, men åsså prøve å provosere til videre ordskifte.

(3. mennesker, samfunn, teknologi)

Historia til menneskeheten kjenner minst 4 svære, teknologiske
revolusjoner, som har forandra samfunnet fra topp til bånn:

- Jordbruksrevolusjonen, som i noen deler av verden starta for kanskje 10 000 år sida,

- Damprevolusjopnen (den 1. industrielle revolusjonen), som starta rundt år 1800,

- Bensin- og elektrisitetsrevolusjonen, som var godt i gang rundt år 1900,

- "Datarevolusjonen" (It-revolusjonen, kommunikasjonsrevolusjonen osv. osv - kjært/fælt/svært barn har mange navn) som er i full gang før år 2000.

Når det gjelder teknologiske revolusjoner, er det viktig at vi forstår at hovedsaka er ikke MASKINER, men MENNESKER. De handler ikke om at noe blir finni opp (fx forbrenningsmotoren), men om at
noen tar maskinene i bruk (fx at fiskere i Norge tar i bruk motor i småbåter istedenfor årer og seil).

For å forstå teknologiske revolusjoner, trenger vi altså ikke først og fremst å forstå teknologi (skjønt det er nødvendig). Det er VIKTIGERE å forstå forhold i menneskesamfunnet, som gjelder bl.a. økonomi og kultur.

Det siste er aller mest undervurdert. Folk tar nemlig ikke i bruk maskiner BARE fordi de er billige eller "nyttige". De tar dem åsså i bruk fordi de passer inn et eller anna sted i kulturen (fx fordi det er mange småbåteiere langs Norskekysten) og fordi det fins et visst kulturelt nivå som gjør at folk kan beherske
teknologien (det fins nok folk som har greie på motorer). Dessuten handler teknologi om drømmer, om symboler, om sosiale håp. (Enkelt uttrykt: Når ungdommer i Oslo går med mobilsvar i beltet, er det fordi de vil værra hippe og ønsker seg kjærster.)

Teknologisk REVOLUSJON snakker vi om når

- en teknologi slår gjennom, på et helt område, og kanskje i hele samfunnet, RASKT. Jo raskere og mer omfattende, jo større revolusjon.

- dette teknologiske gjennombruddet fører til OMVELTNING av åssen (og hvor!) folk lever, produserer, handler osv. Jo større revolusjon i teknologien, jo mer omveltning i samfunnet.

I Norgeshistoria kjenner vi til åssen den første industrielle revolusjonen (dampen) utvikla Christiania fra en søvnig småby med under 10 000 innbyggere får år 1800 til en ti ganger så stor storby 100 år etter.

Industrien, kystrutetrafikken, togene osv som var et produkt av den første industrielle revolusjonen, fikk byer til å vokse opp over hele landet, og slo svære høl i den gamle, nokså lukka bygdekulturen, som i deler av landet hadde vært temmelig uforandra i flere hundre år.
Den moderne norske politikken - med alt fra fagforeninger og målrørsle til partier og politiske aviser - er et produkt av denne første industrielle revolusjonen.

Den andre industrielle revolusjonen skapte, som nevnt, på et øyeblikk byer som Høyanger og Rjukan... Oslo vokste til 1/2 million, og et sluttprodukt blei fantastiske "byer" på søyler i Nordsjøen der det bodde og jobba like mange som i mange norske småbyer rundt år 1800. Bilen, flyet, elektrisk lys, samlebåndet, små motorer i alle hjem (vaskemaskiner, vifter, mixmastere), telefonen, radio, fjernsyn - alt dette skapte et moderne "BY- Norge" der sjøl de fjerneste bygder på et vis blei forstadskommuner til storbyene.

Sentraliseringa - statbyråkratiets veldige vekst i det sjølstendige Norge, sammenslåing av kommuner, avfolking av utbygder, suget etter å få ungdom inn til storbyene, sammenslåinga av bedrifter, og til slutt, det store støtet for å få Norge inn i EU - henger nøye sammen med utviklinga av den andre industrielle revolusjonen.

- Erfaringer fra disse tidligere industrielle revolusjonenene og

- analyse av det norske samfunnet, økonomien og kulturen og

- kunnskap om teknologier som er på vei (under utvikling, eller allerede ferdig utvikla!)

gjør det mulig for oss, å til en viss grad forutsi hvorfor, åssen og når den neste teknologiske revolusjonen vil utvikle seg, og

forutsi noe om hvilke virkninger den vil få i det norske samfunnet.

(4. Tre brutale lovmessigheter.)

Det går an å slå fast flere lovmessigheter, som gjelder for
industrielle revolusjoner. Jeg nevner bare enkelte av dem her:

- Teknologi bryter gjennom I SPRANG.

Utviklinga skjer IKKE jamnt, litt etter litt. I 1900 var det 3 biler i Norge. I 1920 var bilen brutt gjennom. I 1960 sto vi unger utafor butikkvinduene i Oslo og glodde på prøvebildet på fjernsynsapparatene. I 1970 var det iddiotkasse i nesten hver heim.

Månten etter at jeg var på Høyanger, i juli 1995, gikk Norge forbi Sverige og Finland og blei verdensleder i mobiltelefoner pr. innbygger. Hvem hadde trudd det for to år sida? Gjennombruddet var et skred, som begynte i (kanskje) mars 95 - det skjedde altså lynraskt.

Den som trur at utviklinga skal gå langsomt og at vi skal få mange år på å forberede oss, når en ny teknologi først slår gjennom, ligger altså an til å få svinebank!

- Teknologi virker voldsomt på BOSETTING.

Alle tidligere teknologiske revolusjoner har FLYTTA folk i massemålestokk, raskt og brutalt.

JORDBRUKSREVOLUSJONEN flytta, i følge moderne historisk teori, hele folkeslag, når dyrkinga gjorde at folketettheten blei så stor at de rykka inn og koloniserte områder som før hadde vært brukt av jegere og samlere. Noen språkforskere mener at når språka har samme røtter fra Norge og England til Persia og India
(indoeuropeiske språk) eller i store deler av det svarte Afrika (bantuspråk), så skyldes det at nokså små folk for mange tusen år sida oppdaga jordbruk, og dermed i veldig fart spredde seg over svære kontinenter.

HURTIGHETA i byutviklinga i Vesten i de siste 200 åra er godt kjent for oss. Akkurat nå skjer ei enda hurtigere utvikling i den 3. verden, der byer som Lima (Peru) på 50 år vokser fra 1/2 million til (kanskje) 10 millioner. Før år 2000 vil (i følge FN-statistikk) et flertall av menneskeheten for første gang bo i by
- i slumbyer i den 3. Verden. Denne utviklinga er skapt av bensinen og elektrisiteten.

Disse svære folkeforflyttingene har aldri vært FRIVILLIGE! (Utviklinga på Høyanger har vel åsså gitt eksempler på det?) Så når Ottar Brox for noen år sida sa, at det er SIKKERT at bosettningsstrukturen i Norge i framtida vil bli som nå, snakka han - tull.

- FØRST slår teknologien gjennom. Så går det noen år. SÅ kommer raset av samfunnsmessige omveltninger.

Eksempel: Bilen. Den hadde etablert seg rundt 1920, antallet biler vokste langsomt til 1950, så tok tallet virkelig av. Men etter 1950 (altså etter 30 år) begynte åsså utbygginga av SOVEBYER virkelig å skyte fart rundt storbyene (fx Lambertseter i Oslo), og tidligere småbyer/bygder forvandla seg til sovebyer (fx
Lillestrøm utafor Oslo).

Det sosiale livet der blei prega av at folk jobba et anna sted og satt hjemme i stua om kvelden. Handelen blei mer og mer avhengig av at folk MÅTTE ha motorisert trillevogn for å gå i butikken. Det blei, som lastebileierforbundet sier, sånn at "Uten bilen stopper Norge!"

Det som skjer, er at folk FØRST vender seg til å bruke den nye teknologien "på gammaldags måte" (fx bil istedenfor hest i varetransport). SÅ oppdager de, etter noen år, at det går an å bruke den nye teknologien til å gjørra ting som før var umulig (kjøpe billig tomt langt på landet og kjøre til jobben, istedenfor å gå/ta trikken.)

Sånn vil, åsså i framtida, ny teknologi FØRST bli introdusert på jobben, i heimen, osv. Så "trekker utviklinga pusten" ... og så kommer ET RAS av forandringer.

(5 Slutten på industrisamfunnet)

Til nå har jeg nesten ikke nevnt ordet Høyanger.

Men alt detta handler om Høyanger. Fordi:

- Høyanger er et produkt av den 2. industrielle revolusjonen.

- Nå er den 3. industrielle revolusjonen igang.

- Det er klart, at den 3. industrielle revolusjonen gjør den 2. industrielle revolusjonens teknologi FORELDA. Den erstatter og slår ut produksjon bygd på den 2. industrielle revolusjonen.

Sånn er det bare. Dette er nå helt sikkert, helt klart!

Dette har ikkeno med mine ØNSKER å gjørra (som arbeider, mesteparten av mitt voksne liv, med 10 gode år ved bryggeriene i Oslo, som marxist, en som er stolt av den store rolla arbeiderne og deres kamp har spilt i Norge, og som fortsatt gjerne vil håpe og tro på arbeiderklassens historiske misjon).

Jeg kunne ØNSKE at jeg kunne stoppe denna utviklinga...men her skjer ei verdensomspennende, verdenshistorisk utvikling, og i denna sammenhengen er jeg ingenting. Ikke engang ei mus som pisser i motvind'. Mine ØNSKER betyr altså NULL, glem dem.

Det avgjørende er denna TEKNOLOGISKE utviklinga:

- RUTINEARBEIDETS FALL.

Det betyr, at datamaskiner, som IKKE er intelligente
(intelligente datamaskiner fins ikke - ennå!), er istand til å ta over sånt arbeid som betyr å GJENTA OG GJENTA de samme arbeidsprosessene.

Sånne arbeidsprosesser er typiske for SAMLEBÅNDSINDUSTRIEN. Dermed blir det mulig å erstatte MESTEPARTEN av de gamle industriarbeidsplassene i de rike landa - og tilmed i den 3. Verden! - med roboter og automatiske styringssystemer.

DENNE UTVIKLINGA ER ALT I GANG, OG DEN HAR KOMMI LANGT. En av grunnen til fattigdommen og kriminaliteten i de svarte ghettoene i USA, er at svære mengder svarte industriarbeidere har mista jobben på grunn av roboter, og er kasta ut i varig arbeidsløshet. Liknende utvikling er tydelig i Skottland/Nord-England, de gamle
industridistriktene i Frankrike, Wallonia i Belgia osv.

MESTEPARTEN av industriarbeidsplassene som fantes på 70-tallet (industisamfunnets topp i Norge) er åsså lagt ned. I et intervju jeg gjorde med fagforeningsfolk fra Jernbaneverste' i Oslo, foreslo de at de skulle bli museum - "for å vise turister og unger åssen det var den gangen folk jobba i industrin".

- FJERNARBEIDETS GJENNOMBRUDD.

Utviklinga av DATANETT er det viktigste som har skjedd i Norge på 90-tallet. Det jeg kaller B&B ("bissniss & Byråkrati!") er i 1995 gjennomtrengt av datanett, og E- post (elektronisk post) er på full vei til å ta over fra brev, fax og mange korte telefonsamtaler INNAFOR bedrifter og MELLOM dem.

Det virker nå klart at INTERNET blir den (sosiale!) forma utviklinga av Nett i Norge kommer til å få i de nærmeste åra. Det er sannsynlig at det første store gjennombruddet for INTERNETT på hjemmemarkedet (i "Hus & Heim" eller H&H!) vil skje i 1996. Før år 2000 vil flere hundre tusen heimer væra knytta til INTERNET.

Dette vil bl.a. trolig føre til ei svær krise for den norske POSTEN i de nærmeste ti åra. Vil vanlig postombæring overleve?

Jeg frykter for at svaret er nei.

På lengre sikt peker detta mot at ARBEIDET kan flyttes vekk fra ARBEIDSPLASSEN.

Dette gjelder alt nå folk med TOPPJOBBER: Meklere, ledende saksbehandlere osv. behøver ofte ikke bo/jobbe på et spesielt STED for å gjørra jobben sin. Mye av den kan utføres over datamaskin og nett fra hvor som helst i verden!

(Alt utenom PERSONLIGE MØTER...det er interessant å se at nå utvikles en mengde datasystemer med videokamera over skjermen, for å gi mulighet for å se - og bli sett - av den du snakker med.)

Men ikke bare toppjobber. Studenter i Bergen får fx nå tilbud om INTERNETTET for at de skal studere i heimen, og avlaste overfylte lesesaler. Vi kan se for oss ei utvikling der fattige studenter IKKE flytter til byen og betaler i dyre dommer på hybelmarkedet, men isteden sitter hjemme i naustet hos mor i Vesterålen og
studerer desperat.

Et anna eksempel jeg har hørt, er gamlehjem i Australia som overvåkes om natta, med video, av folk som er på jobb i India. Inderne er billige og våkne. Hvis noe skjer, varsler de den dyre (og sovende?) australske vakta.

FYSISKE JOBBER kan åsså overføres. I datadivisjonen i Hydro fortalte de meg (i mai 1995) at de nå mente tida for store plattformer på overflata er FORBI. I framtida vil produksjonen skje fra anlegg på bånn, som er datastyrt fra land.

Etterhvert vil det bli GUNSTIGERE å flytte åsså dårlig betalte jobber VEKK fra byer der arbeidskrafta er dyr, og OVER til bygder/kriseramma steder der arbeidsløsheta er større og arbeid og hus er billigere. - Eller til LAND der alt er billigere...

Mye av dette vil ta noen år. Derimot kan INTERNETT FORT føre til omveltninger i HANDELEN. Billig fjernhandel kan raskt bli en stor konkurrent til veldig mye lokal handel - og slå den ut.

Før år 2010 mener jeg det er SIKKERT at begge disse teknologiske utviklingstrekka vil ha slått gjennom i Norge. Samlebåndsindustrien vil værra slutt! Svært mye (mesteparten?) av arbeidet vil flyte fritt rundt, uavhengig av sted!

(6 Slutten på Høyanger?)

Fins det no'n framtid for Høyanger innafor denna utviklinga?

Jeg kan'ke aluminium. Men enkelt uttrykt ser spørsmålet sånn ut, for meg:

Høyanger er et sted der det er (hydro)energi. Derfor lønte det seg å koke aluminium der. Mange fikk jobb i å bygge anlegga og fabrikken. Seinere har folk jobba med å laga aluminium og laga ting av aluminium.

Vil "det" fortsatt væra lønnsomt å koke aluminium i Høyanger om 20 år? (Dvs: Vil "noen" (Storinvestorer) fortsatt finne at det er lønnsomt å fortsette produksjonen DER, og ikke legge den til andre steder, evt. bruke energien til noe anna?)

Jeg veit ikke. Både fordi jeg ikke kan nok, og fordi utviklinga nå er så voldsomt raskt at det er vanskelig å forutsi NOE om teknologi. (Åssen vil fx de ulike metallmarkedene utvikle seg med nye kunststoffer som konkurrerer med metaller i tradisjonelt bruk? Hva med bilen? Hva med resirkulering? Osv.)

Jeg trur det er klokt av arbeidere og andre fornuftige Høyanger-folk å være klar over MULIGHETA for at det IKKE blir produksjon. Men i fortsettelsen går jeg ut fra at kokinga fortsetter, og argumenterer ut fra det.

Vil det finnes mange JOBBER i produksjonen av aluminium på Høyanger, om 20 år?

Det trur jeg IKKE.

Ikke i rein, "dum" koking. Dette er sånne prosesser som før i vårt århundre krevde mengder av erfaren, dyktig arbeidskraft. Men som i begynnelsen av det neste kan automatiseres nesten fullstendig.

Ikke i samlebåndsproduksjon, som fx utstempling av råemner til boks. Jobbene her vil finnes noen år til, og det er sjølsagt viktig for fagforeninga å slåss for dem. Men før eller seinere blir det både lønnsomt å robotisere dem - og UMULIG å hindre det. For hvis ikke, kan produksjonen bare flyttes et anna sted, der
investorene får gjørra hva de vil... og da er den menneskelige arbeidskrafta utkonkurrert.

Høyangersamfunnet, som har vært bygd opp rundt ei hovedstolpe, står altså foran ei historisk krise. Denne stolpa blir i BESTE FALL ikke lengre i stand til å gi noe særlig mange jobber. I hvert fall i sin gamle form. (Og i verste fall KAN den forsvinne helt.)

Så hva skal folk gjørra, da?

Fagforeninga, skal den bare gi opp? Skal Høyangersamfunnet legge seg på ryggen og vente på å dø?

Nei, jeg mener ikke det. Men for å forklare hva jeg mener folk må PRØVE å gjørra, først en omvei.

(7. Ny teknologi etter år 2000.)

Et par viktige trekk ved den nye teknologien, sånn som den kommer
til å stå fram når den virkelig har fått slått røtter og begynt å blomstre:

- "INDUSTRIELL LEGO".

Typisk for gammal teknologi var at styringssystemene var bygd akkurat til den enkelte maskina. (Ingen ville bruke en rattstammen til å styre ei vaskemaskin eller en elektrisk drill.)

Typisk for den nye blir at bilen, vaskemaskina, drillen, symaskina osv. alle sammen styres av (mer eller mindre) den samma teknologien. Det blir PROGRAMMERINGA som er forskjellig, tilpassa
ulike jobber, ikke den FYSISKE utforminga av chips (eller hva det nå blir!) som gjør styringa.

- ALT BLIR KOPIER.

Bøker, cd-plater osv. er alt i dag synlige, fysiske kopier av usynlige datafiler, som fx klan være skrivi med magnetisme på en hard-disk. Dette veit vi, hvis vi tenker oss om. Den usynlige originalen er altså det viktige, boka og plata biproduktet.

Det samme gjelder alt nå en mengde maskindeler. De fins som usynlige datafiler, som styrer verktøymaskiner som lager usynlige kopier når vi trenger dem. Tannhjulet av metall blir altså et biprodukt, en kopi.

Alle ting som produseres industrielt (i motsetning til håndverk osv.) vil i framtida FØRST bli usynlig design, som blir lagra i et dataformat. Sykkelen din, kjolen din, tilmed huset ditt - så, i neste omgang, produserer roboter automatisk en kopi av denne designen.

- "UFD" (UENDELIG FRI DESIGN).

Produksjonen til nå har vært prega av at vi har hatt små kunnskaper, fx om materialers egenskaper og alternative måter å gjørra tinga på.

I bilen fx, var i hovedsak en slags motor kjent
(eksplosjonsmotoren med stempler). Noen effektiv elektromotor med batteri fantes ikke... Et kjent materiale var brukbart til karosseri (stålplat som kunne stemples - alternativet var tre og lerret).

Nå forskes det så mye at menneskeheten lærer like mye nytt på et år som på 10-år før 1940 og hundreår før år 1900.

Dette betyr at VALGMULIGHETENE blir mye større. (Vi kan alt nå produsere en bil med mange forskjellige slags motorer og i mange ulike materialer, i motsetning til i 1930).

Det at alt er design først, og systemer bygges opp av deler som er ferdig på forhånd ("industriell lego") peker i retning av en produksjon der IDEENE om det du vil produsere blir stadig viktigere:

- Finner du på no, så kan du som regel få det til - på en eller annen måte. Det er det jeg kaller "UFD".

(8 Nytt samfunn etter år 2000)

Åssen blir detta samfunnet? Det er ikke sjølsagt! Teknologien bestemmer ikke samfunnsforma aleine!

På 30-tallet var teknologien i fx Norge og Nazi-Tyskland omtrent den samme. Men samfunnene var svært ulike - i hvert fall politisk...

Japan, Saudi-Arabia, Island og USA er alle samfunn med omtrent samme teknologi, men nokså forskjellig samnfunnsstruktur.

Noen motsetningspar:

- Desentralisering:

Det blir UVIKTIG hvor (svært mange av) jobbene gjørras. Rike folk som har valget, kan flytte FRA steder de ikke liker, TIL steder med vakre strender, skitrekk, skau og fjell, golfbaner...

For lokale steder vil det føre til at mange gamle former for produksjon forsvinner, og at lokal småhandel kan bli slått ut. På den andre sida: Oslo og de andre store sentrene mister SINE viktigste fordeler i produksjonen.

Hva med desentralisert produksjon for salg? Eller hva med desentralisert, kanskje kooperativ, "hjemmeproduksjon" for eget bruk, isteden for å kjøpe inn ting?

For arbeidsfolk kan det bety at stedet der de bor, der de gamle jobbene forsvant, forvandler seg til en slum. Men kan det åsså bety at de utvikler samfunnet sitt sånn at folk derfra blir i stand til å gjørra nye, nyttige jobber over Nettet?

- Intelligent teknologi.

Mens fysisk svette var viktig gjennom mye av historia, blir intelligent arbeid det viktigste nå.

Hvem har intelligens?

KVINNENE går nå i de fleste vestlige land forbi gutta i videregående utdanning. I de siste 200 åra har jentene slåss mot å bli SPERRA UTE både fra utdanning og jobber.

Nå oppstår et arbeidsmarked der det blir usynlig hvilket kjønn du har (og faktisk åsså hvilken farge du har: Ei pakistansk jente kan selge arbeidskrafta si på Nettet under navnet Ola Nilsen!) Og der det VIKTIGSTE blir å ha kunnskap! Som jentene holder på å få
MEST av.

Er kunnskapene konsentrert om storbyene?

Har ikke folk utover i landet kunnskap overalt? Er det ikke, overalt, noe folk der veit MER om enn alle andre?

Har ikke arbeidere kunnskap, erfaring?

Skal den erfaringa bare hives på dynga når den gamle industrien dør, forsvinne med folk som blir arbeidsløse og pensjonister? Eller skal "noen" (vi?) ta vare på den i et samfunn der kunnskap blir mer viktig enn før?

Hva med DEMOKRATIET?

De svære samfunnsendringene kommer uansett. Vi har ikke noe valg JA eller NEI. Men vi har et valg SLIK eller SÅNN.

Hvem skal STYRE denna utviklinga? Oslo (New York, Tokyo - Bonn og Brussel har lite greie på den)? Skal vi VÆRE MED? Skal vi STYRES
- skal alt skylle inn over oss - eller skal vi BESTEMME LOKALT?

(9 Kunsten.)

Høyanger inviterte kunstnere. Det syns jeg er lurt. Fordi:

- HVIS det er sånn at gammaldags industri (inklusive tradisjonell koking av aluminium) bare vil gi ubetydelig med jobber i framtida.

- HVIS det er sånn at den nye teknologiske revolusjonen vil bli beherska av menneskelig intelligens, av ideer.

- SÅ er kunstnere interessante, fordi de er skapende folk. Folk med ideer. Og Høyanger lever eller dør med ideer.

Vi går åsså inn i ei tid da kunst blir viktigere. Fordi folk får mere "fritid" - dels i form av mindre slitsomt arbeid, kortere arbeidstid, og dels - er jeg redd for - som arbeidsledighet.

Da trenger vi å tenke over hva vi lever for. For å jobbe? For å knoge? (Stå i kassa på supern, måke veien om vintern, stå på samlebånd, levere post?)

Alt detta er hederlig arbeid, men det må vel værra noe MER? (Eller er det INGENTING IGJEN - blir vi tomme skall, hvis detta arbeidet forsvinner?)

Blir ikke da det viktigste med å værra menneske andre mennesker, naturen og kunsten? (Folk som er religiøse må gjerne få si at det viktigste er å leve for Gud. Men kanskje snakker vi da, egentlig, om mye av det samme?)

Med et endra syn på arbeidet og kunsten vil åsså synet på alt som er rundt oss forandre seg...Noe som slo meg på Høyanger, er at byen sjøl, og ikke minst de mektige anlegga rundt, sjøl er en slags kunst.

Vi har sjølsagt ikke tenkt sånn. Folka som bygde kraftverka så jo ikke seg sjøl som kunstnere! Men uansett er det de skapte flott dramatisk, historisk enestående. På Røros, i Kongsberg ligger anlegga igjen som skatter etter at kopper og sølv er slutt. Og i
den enestående spennende og fantastiske byen Rjukan -

Kan kunstnera åsså tilføre produksjonen i Høyanger no?

Det er i hvert fall verdt forsøket!

Om kunst og teknologi veit vi, at teknologisk utvikling aldri (eller skjelden?) har ERSTATTA eldre kunstformer:

- teatret, oljemaleriet, diktet osv. fins i omtrent samma form nå som før år 1800, da dampen kom.

Men de har SKAPT nye kunstformer I TILLEGG:

- fotografiet, seinere filmen, den elektroniske musikken (alt fra Alf Nordheim til Prince), samlinga av hermetisk musikk på boks...

Hva slags nye kunstformer kan vi vente oss av den 3. industrielle revolusjonen?

- Opplagt former som handler om nye former for LAGRING:
Antologier av all musikk Beethoven spilte, alt vi veit han hørte og alt han kanskje kunne ha hørt? Samlinger av alle romaner i Norge som forteller om griser? Alle bilder av sykler i hele verden fra før år 1950, endra etter typer?

- Billedkunst der datamaskina skaper verdener rundt det ("kunstig virkelighet"). Romaner og drama der du er med sjøl og forandrer handlinga, aleine eller sammen med andre (videreutvikling av "dataspill")

- Men hva med "UFD"? Nye materialer, muligheten til å lage kjempeskulptur av ballonger, luft, damp, lys - sånne ting hadde jeg fabla om før jeg kom til høyanger. Heldigvis sa jeg lite om dem, for det viste seg at kunstnere som var der, alt var i gang med sånt...

Ny kunst av aluminium? Klart det er MULIG.

Hva det kan få å si for Høyanger-samfunnet? Det avhenger vel bl.a. av hvor gode ideer folk har?

Uansett kan kunstnera - HVIS de blir riktig BRUKT av lure folk i by'n - værra med på å forandre TENKNINGA i Høyanger sånn at det blir lettere å overleve i neste århundre.

(10 avslutningsord til Høyanger-folk)

For meg er Norge sånne steder som Høyanger. Usnobbete, små steder med sterkt lokaldemokrati, skapt av bønder, fiskere og arbeiderbevegelse.

Sånt gjør Norge FORSKJELLIG. De og ikke Aker Brygge er hensikten med detta landet. "Hytter og hus, men ingen borge -" Jeg har hjertet mitt der.

Nå står Norge foran ei sosial omveltning som kan bli bortimot like voldsom, og på litt sikt, mye større, enn det siste "store støtet" landet fikk "utafra" i 1940-45...

I forhold til den kan vi, på den ene sida si, at det KAN gå riktig gærent.

Fx ved at vi først får ei sentraliseringsbølge (nedlegging av post, bedrifter, handel, slutt på distriktsoverføringer osv.) fulgt av ei desentraliseringsbølge få år etter!

Og ved at all innføringa av ny teknologi styres av internasjonale storkonsern, uten hensyn til norske nasjonale, sosiale og lokale interesser!

Jeg forestiller meg at detta kan gjørra deler av Norge, både i sentrum og utkant (Finnmarkskysten og Grünerløkka) til "høyteknologisk slum".

På den andre sida: Akkurat nå er Norge veldig tidlig ute. Vi har bortimot den høyeste private datamaskintettheta i verden. Datanett sprer seg akkurat nå fortere her enn i nesten alle andre land.

Det betyr at mye er uforma ennå. Det går an å komme seg i forkant, prøve å få oversikt over utviklinga, og handle.

MEN det er nødvendig å komma på banen FORT. 2 år er utillatelig lang tid. Å vente 5 år er bortimot sikkert å invitere andre til å gi seg bank!

Til mine fagforeningskamerater:

Dere trenger en diskusjon av FRAMTIDA og JOBBENE. Jeg veit ikke om dere har den alt - i så fall: BRA! Hvis ikke, bør dere starte den så fort som mulig.

Å HA et arbeiderkollektiv - arbeidsfolk som jobber sammen, kjenner hverandre, er organisert, diskuterer - er veldig verdifullt. Dere må bruke det, før utviklinga i verste fall slår det i stykker (dette er skjedd mange andre steder - i Norge og i de rike landa ellers).

Kampen om JOBBER i Høyanger er IKKE tapt. De GAMMALDAGSE jobbene blir borte - før eller seinere (men det er sjølsagt viktig å slåss for dem lengst mulig!) Kampen for DE NYE JOBBENE - for kollegaer som mister de gamle, og FOR UNGDOMMEN - må begynne NÅ.

Hva slags jobber? Ingen gluping fra utsida kan finne ut det for dere - dere må studere og løse problemet sjæl, lokalt. Å skaffe informasjon og søke råd er lurt. Men dere må finne løsningene.

Aluminium? Tja, kanskje det. Skal det gjørras no med aluminium, er det i hvert fall viktig at dere ser arbeidera som folk med KUNNSKAP, som i framtida skal værra med å gjørra INTELLIGENTE TING med aluminium, ikke bare stå ved bånd og kjøre truck.

Og, forresten: ALLE LURE KLUBBER I NORGE BØR NÅ KOMME SEG PÅ INTERNET. Alle fagforeninger som vil overleve, må VITE om sånt, LÆRE om det og BRUKE det.

Helst før ledelsen!

Til LOKALDEMOKRATIET på Høyanger:

Framtida for by'n avhenger av at dere tar opp SÅNNE OG ANDRE diskusjoner.

Ikke bare om Verket, men om hele By'n. Hva KAN folk jobbe med i framtida? Hva TRENGS å ta vare på, bl.a. for å unngå et mulig sentraliseringsskred? Åssen holde UNGDOMMEN i by'n - gi folk sjanse til å jobbe der, studere der? (Andre plasser fører sånne diskusjoner, og noen har lure løsninger.)

Et nøkkelspørsmål er at i den nære framtida vil NOEN (ikke alle) i mye større grad kunne begynne å VELGE, hvor de FORETREKKER å bo. I så fall: ER HØYANGER ET BRA STED Å BO? Hva er bra med Høyanger? Hva blir det spesielt viktig Å TA VARE PÅ?

Et poeng her er at om 10 år vil Høyanger på mange måter IKKE ligge mindre sentralt enn Oslo og Bergen.

Forresten bør lokaldemokratiet åsså komme seg på Nettet...

Til MAKTA i Høyanger:

Altså leiinga på Verket, og i Kommunen:

HVIS dere føler ansvar for hele by'n og ikke bare for deres bisniss, MÅ dere hjelpe til med å utvikle diskusjoner om sånne saker.

Jeg trur at vi går inn i tider da det i mindre og mindre grad finnes "ei stor løsning" (ilmenittverk!) Løsning/a/ene blir MANGE folks arbeid på MANGE områder. Det blir bare mulig ved å åpne opp, gi folk muligheter til diskusjon, ressurser.

Aluminiumssymposiet for kunstnere tyder på at noen kanskje tenker sånn? I så fall, lurt.

Prioriteringa tyder på at andre ikke syns det er så viktig? I så fall...ikke så lurt.

Til ALLE:
Løsninga ligger i Høyanger. Blant Høyangerfolk. Det ville være spennende, og nyttig for mange andre, om dere får det til.

tron øgrim

(juni - november 1995)