TID: 21. ÅRHUNDRE. ADRESSE: KYBERROMMET
For snaue 10 år sida laga science Fiction-forfatteren William Gibson et ord som vi trenger for å forstå neste århundre:CYBERSPACE.
Det beskriver et fenomen som ikke bare blir viktig i England, Irland, Kanada, USA, New Zealand, Australia og de andre relativt begrensa delene av verden der de snakker engelsk. For fenomenet vil forvandle Japan og Kina og Russland og India, og bli svært viktig i NORGE.
Så la oss nå gjøre jobben med å gi barnet et BRA OG RIKTIG NORSK NAVN:
Det må hete KYBERROMMET, satt sammen av de to gode, norske
røttene KYBERNETISK og ROM. (Kort kanskje k-rommet?) Nå som
navnet er på plass, la oss forsøke å enkelt beskrive hva
for slags dyr vi snakker om.WILLIAM GIBSONS VISJON
I romanene Neuromancer, Count Zero og The Mona Lisa overdrive maler Gibson et bilde av en høyteknologisk verden som er en storslum, full av forfall, vold og elendighet. En viktig inspirasjon var framtidssamfunnet i filmen "Blade Runner".
Blandinga av høyteknologi og slum gjorde Gibson til lederen av en ny tendens i science fiction, "cyberpunk". Programmet for denne litterære retninga kan sammenfattes sånn: Det blir jævlig
mye spennende data og alt går til helvete.
Gibson blei dessuten kultfigur for datafriker. Og for
fanatiske unge dataskurker! Ei artig fakta-bok (IKKE sci-fi!) som er i handelen nå, CYBERPUNK (Katie Hafner/John Markof) forteller om tre tilfeller av ungdommelig datakriminalitet, der et flertall av "heltene"(="skurkene") digga Gibson...
En grunn er at mange av heltene (skurkene?) hos Gibson også er "cowboyer": Ungdommer "nedafra" som prøver å slå seg opp ved å
bli eksperter på å stjæle beskytta informasjon. Men ikke ved å bryte seg gjennom dører i vårt univers. De bryter seg inn et anna sted: I et verdensomspennende DATA-UNIVERS der de er de frekkeste, dristigste, raskeste, lureste - og der de kan dø eller få hjernen utbrent hvis de blir tatt...
Dette data-universet er Gibsons KYBERROM.
KYBERROMMET bygger på tre forutsetninger:
1) Det fins et altomfattende datanett, kyberrommet, der
allslags baser, offentlige og private, er kopla sammen. Du kan kople deg inn hvor som helst og når som helst.
2) Når du er inne, SER du kyberrommet rundt deg som et tredimensjonalt landskap i farger. Sv're databanker står som enorme fjell eller hus rundt i landskapet. Fargene forteller om hva slags informasjon de innheolder (og om den fx er beskytta, så ulovlig kontakt kan føre til døden...). Du kan bevege deg gjennom landskapet. Og fx. treffe andre mennesker der.
3) Du plugger kyberrommet rett inn i nervesystemet! Og kan "laste" programmer direkte inn i hue. Gibson tenker seg kontakter i skallen, der sånn "våtvare" ("whetware") plugges inn!
Dette er Gibsons drøm. Men hva kan bli virkelighet?
SPIS EN PROGRAMMERER?
Den minst sannsynlige delen (mener jeg) er punkt 3). Våte varer tipper jeg er et godt stykke vekk, i beste fall!Riktignok fins biokjemikere som tror LITT på den gamle drømmen om drikken som gir øyeblikkelig visdom (som vannet fra Mimes
brønn, som engang hjalp vår gamle kollega ODIN). Men ideen om piller som gir KONKRET kunnskap (som Prinsen i H.C. Andersens Paradisets Hage, som ønsker seg ei kake som kan l're ham latin på et øyeblikk) virker tvilsomme. Eksperimenter viser at enkle mark kan l're litt om labyrinter av å spise andre, mer kunnskapsrike
mark, som er malt til markgraut... Men ingen påstår at det samme er mulig med mennesker. Og å kunne pumpe sv're mengder info raskt
inn i skallen ELEKTRISK, syns jeg virker MINDRE trolig.
Å kommunisere direkte fra nervesystemet med datamaskiner, i nervesystemets egen fart, tror jeg mer på - en gang ... Men jeg har trodd at det krever en evne til å avkode nervesystemets SIGNALER som vi i hvert fall mangler i dag.
Ei nyhetsmelding fra DER SPIEGEL har gjort meg litt usikker. Et institutt i Østerrike har angivelig rigga opp et system som gjør det mulig å DIKTERE med TANKENE - rett inn på en vanlig PC:
Følere UTAPÅ hue registrerer elektriske mønstre mens du gang på gang tenker hardt på en A. Når kassa langt om lenge har l'rt
mønsteret ditt, kan du TENKE til en A dukker opp på skjermen. Men farten er dårlig. Du trenger flere minutter på en bokstav.
Jeg ville gjetta at de elektriske signalene inni beinkassa var for svake og kaotiske til at en sånn tyding var mulig. Men sjøl om det viser seg at rapporten stemmer, vil det altså lønne seg å taste, ei god stund til.
Så la oss glemme direkte plugg-inn og våte varer. Heldigvis er dette åsså den MINST NØDVENDIGE delen av Gibsons versjon.
KUNSTIG VIRKELIGHET?
For Gibsons premiss nr 2): Et tre-dimensjonale kyberrom, der vi kan se rundt oss, bevege oss og treffe andre, kan nemlig bli virkelighet uten stikkontakter i skallen.Det kan skapes ved hjelp av videobriller og hansker. Noen av oss har såvidt prøvd sånne systemer. Det vi har v'rt innom, kaller vi med et anna engelsk uttrykk VIRTUAL REALITY.
La oss finne et norsk navn til denne ungen åsså:
En direkte oversettelse vil bli KUNSTIG VIRKELIGHET. En annen mulighet er KYBERNETISK VIRKELIGHET, fordi det er en virkelighet som er simulert (eller skapt, eller gjenspeila - her får filosofiene noe å diskutere i neste årtusen) ved hjelp av
datamaskiner. Jeg liker best KUNSTVIRKELIGHET, fordi den er et kunstverk, som alle etterlikninger av naturen skapt med redskaper. K-virkelighet er en bra (felles!) kortform.
Kunstvirkelighet er foreløpig nokså grove greier. Jeg hadde på meg en tung hjelm og så klumpete bilder som beveger seg rykkvis.
Hverken former eller reaksjoner er sånn at forveksling med den ytre (materielle) verden er mulig.
Likkavæl er jeg banna bein sikker på at det er en strålende ide. Den kommer, og den kommer raskt. Fordi:
- Boksenes kapasitet til å skape en mye glattere, mer detaljert K-virkelighet vil øke med rasende fart.
- K-virkelighet har ENORME muligheter i
underholdningsindustrien. Se på folks vilje til å ete vanlig flatt fjernsyn. Se på barns (og voksnes!) vilje til å la seg sluke i timevis av eventyrspill med enkle handlinger og primitiv
datagrafikk.
Kunstvirkelighet er VELDIG mye kraftigere, enten det blir brukt til å simulere billøp hjemme, fekte med trollmenn eller plukke trusa av tre-dimensjonale, virtuelle pornostjerner.
- Det PRAKTISKE ved kunstvirkelighet er at det tillater å lære
å fly, manipulere forstørra atomer, ta imot en kalv, reparere
en bilmotor, operere en blindtarm osv. i en simulering som kan bli til
forveksling lik den ytre virkeligheten.Sjølsagt avhengig av hvor dyr og god simulatoren er: Kan stolen riste? Kan hanskene yte motstand? Hva med støvler? Hva med vind, tredimensjonal lyd, kanskje lukt osv? Men sjøl bare bilde og hansker kan skape en HELT annen forståelse enn sjøl den beste lærebok eller flate, ikke-interaktive film.
Så K-virkelighet kommer. Og Gibsons vil gjøre K-virkelighet til brukergrensesnittet (Uha! et ord jeg aldri har forstått!) mot kommunikasjon. En slags 3-dimensjonalt superwindows, der du isteden for gnudrete, uforståelige, bittesmå ikoner på en flat skjerm, ser datamassene rundt deg som virkelige masser i et virkelig landskap.
Det kan være ei jævlig lur løsning. For det første fordi sånne veldige figurer kan bli virkelig intuitive, på en måte som apples og windows små flueskitter aldri er blitt.
Og, for det andre, fordi det VIRKELIG oppstår en "nettets geografi", der baser og brukere har ADRESSER. Da kan det jo være en genial løsning å plassere dem i et SYNLIG LANDSKAP?
Nå blir 2 (eller 3) dimensjoner neppe nok for å visualisere K-rommet. Men det kan løses ved å la adresser i et første, felles
landskap være porter inn til andre landskap - felles, offentlige, eid av organisasjoner, institusjoner eller firmaer, eller helt private. Uten ende!
Så jeg tror Gibsons ide om å bruke Kunstig Virkelighet som et skall vi manipulerer kyberrommet med, er mulig og sannsynlig.
KYBERROMMET? DET FINS ALT
Men premiss nr. 1, kyberrommet sjøl? Det mener jeg IKKE ersannsynlig! Fordi det er SIKKERT.
Kyberrommet holder på å oppstå alt i dag. Det blei unnfanga en gang på 70-tallet (seinest), og fosteret vokste kraftig i 80-åra.
Når vi skal si at det blei (blir) født er ikke så viktig, for menneskebarn har, i biologisk forstand, mange fosterliknende trekk lenge etter fødselen. Det viktige er at barnet lever, og
ingen kraft i verden kan hindre det fra å gro og bli voksent.
Det viktige med K-rommet er nemlig ikke om vi kommer inn ved å plugge det direkte inn i skallen eller ha på ei brille eller hente det opp på en flat skjerm. Det viktige er om det fins et stadig mer altomfattende nett rundt oss, med stadig større og flere databaser, og stadig større muligheter for brukere til å knytte kontakter på kryss og tvers.
Det er nyttig å se kyberrommet som en PARALLELL VERDEN. En ide som er mye brukt i science fiction, og før det i religiøse spekulasjoner og folkeeventyr:
En annen verden kan ligge inntil vår, men v're usynlig for oss. Som et huldreland, der underjordiske bor på sine gårder med kveg og båter og sølv og gullredskap. Eller som de usynlige
englene Swedenborg så vandre rundt i Stockholm på 1700-tallet.
En mer moderne tanke er at fremmede verdener ligger inntil vår som sider inntil hverandre i ei bok. En to-dimensjonal innbygger (med to-dimensjonale sanser) på ei side vil ikke vite om sine
n'rmeste naboer på sida som ligger midt imot... På samme måte kunne altså vår 3-dimensjonale verden ligge tett inntil en annen
i en høyere dimensjon.
Og denne andre verdenen behøver heller ikke å v're noen rein kopi av vår. Fx kan vi forestille oss at avstandene er annerledes To punkter der de to verdenene berører hverandre, kan v're langt fra hverandre i vår verden, men n're naboer i den andre.
Om parallelle verdener fins i naturen veit vi ikke. Men at vi kan simulere dem (skape dem med kunst), er klart.
Når 1 million nordmennesker på lørda'n samtidig ser
på Tande-P, ler av de samme vitsene osv, kan vi kanskje betrakte det
som en rudiment'r parallell verden? Fra Hammerfest til Mandal er det ikke
vær og vind eller lokale sosiale forhold som beveger dem akkurat da,
men reaksjoner på noe som skjer i studio (fx) i Hamar. Tande-P er en
liten ånd i en flaske-verden som akkurat iden timen eksisterer noen 100 000 steder over hele landet.
Men denne verdenen er i så fall endimensjonal både i rom og (nesten) i tid. Og (nesten) all informasjon flyter utover fra et punkt og forsvinner. Seerne er usynlige spøkelser som kikker inn
i flaska. Tande-P der inne ser ikkeno av det utafor.
En mer spennende simulering er TELEFONKONFERANSEN. Den svarer til at vi forlater vår ytre verden og går inn i et mørkt rom - en parallell verden der avstandene er oppheva. Møtet i denne mørke verdenen erstatter lange flyturer i den ytre verden -
Men det som skjer når de store datanettene gror, er at de skaper en parallell verden der det blir mulig å erstatte MER OG MER som før skjedde i den materiell verden!
Noen har alt nå JOBBEN SIN i hovedsak på nettet, og flere vil få det.
JUTULPORTEN INN I HEIMEN
Poenget er altså, at uansett om Gibson spår feil (eller er 100 år for tidlig ute) om "våte varer" og kasser som kan lese tanker, så har han GRUNNLEGGENDE rett:KYBERROMMET han skriver om, FINS alt, og MÅ vokse til det altomfattende omfanget han beskriver.
Og KUNSTVIRKELIGHET som kyberrommets utvendig tilgjengelige form er opplagt mulig, og en god ide, trur jeg.
Det siste reiser et historiefilosofisk problem: I miljøer som utvikler kunstig virkelighet, har Gibson fans. Noen bruker hans fortellinger som modeller for tredimensjonale kunstige landskaper. Hvis nå en slags "Gibson-verden" blir standard:
Har Gibson da forutsagt framtida? Eller SKAPT den?
Men K-virkelighet eller ikke: I neste århundre vil MESTEPARTEN AV KOMMUNIKASJONEN PÅ JOBBEN gå gjennom K-rommet. Det samme med KOMMUNIKASJONEN MED MARKEDET (varekjøp, betalinger) og KOMMUNIKASJONEN MED MYNDIGHETENE.
I alle disse sammenhengene blir ADRESSA DI I NETTET viktigst, din adresse i det geografiske terrenget et supplement. Mot før: Den fysiske adressa var viktigst, telefonnr et supplement.)
Kommunikasjonen din med BIBLIOTEKER og MASKINER vil åsså bli tatt over av kyberrommet. MASSEKOMMUNIKASJON (nåværende Fjernsyn, radio, aviser osv) vil v're en kanal i kyberrommet.
Kort sagt vil mange ulike sektorer, som i går og i dag var sjølstendige, bli slukt av kyberrommet og bli deler av det. Fx telefon, post, banktjenester, aviser, mange slags underholdning og organisasjonsliv - med tida kanskje valg?
Når vi ikke lengre bare skriver, men åsså snakker med, ser og kanskje tar på folk via nettet... vil det bli mulig å ha MESTEPARTEN AV LIVET SITT DER! For folk som lever p&a ring; denne måten, vil den ytre, materielle verdenen kunne bli den minst viktige, mens KYBERVERDENEN blir den "egentlige" verdenen for dem...
Ikke bare praktiske faktorer, men åsså kulturelle, moralske, religiøse og politiske vil påvirke hvor langt utviklinga går i
denne retninga. Kanskje "noen" (eller "samfunnet", eller "vi") vil prøve å forby at noen gjør den ytre verdenen til den sekund're på denne måten?
Bare det at spørsmålet kan stilles viser hvor uhyre stor og nyskaping kyberrommet er.
Alt dette vil forandre livene våre voldsomt - i stort og i smått: Både åssen hele verden fungerer og strukturen i dagligliva
våre. (Og hvis jeg får lov av redaktør Beinhard, så skal jeg skrive mer
om det!) Vi raser fram mot det som trolig er den største, voldsomste og RASKESTE kulturendringa i verdenshistoria.
Sosialt vil to viktige skritt være at:
- Flertallet av PC-brukere, som til nå ikke engang har hatt modem, vil begynne å bruke kassa til å kommunisere med.
- Det kommer billig, masseprodusert utstyr som kan brukes til å laga kunstig virkelighet hjemme i stua.
Jeg tipper at sånt som dette begynner å skje de n'rmeste åra.
Og dermed, kjære venner og venninner, er jutulporten til trollverdenen åpna INNE I HEIMEN! Da by'ner snøballen å rulle, OG RULLE; OG RULLE -
KYBERROMMET VIL BLI SAMFUNNETS VIKTIGSTE YTRE FORM. Og veksten, veksten,
VEKSTEN av kyberrommet blir den heiteste nyheten i dataverdenen i de neste
30 åra.tron øgrim