Husker dere da det var FORSKJELL på Telefon og
Internett?
Vi NyUtlegger denne TelefonSteinen fra år 96 i år
00, midt i en serie på (minst) 3 Nøtter om
MobbSattelittSystemet IRIDIUM.
(her er Iridium 1 og 2!)
Ærlig
talt syns jeg denna artikkelen er KJEMPEkul! Den er MORSOM, og den TREFFER
bra.
SammenStillinga med IridiumNøttene viser hvor LANGT vi
har kommi, bare siden 96 ... Og jeg føler ikke lyst til å si
mye i tillegg.
En bitteliten anekdote, bare:
Da PCW fikk denna
i 97, sa noen i redaksjonen:
- Men hører en artikkel om MobilTelefoner hjemme i et
DATABLAD?
DET er det ingen som sier lenger -
- nå som
Nettet blir mer og mer umulig å skille fra Telefonien for hver
måned som går!
(Kommentar til NyUtlegg Under Steinen
2000-09-04)
HARRYBAMSEN MIN.
DISKUSJON AV ET STORT
SOSIAL-TEKNOLOGISK SPRANG...Blod-dampende ferskt stoff her, SKRIVI i
1996, PUBLISERT på papir i SEPTEMBER. Dette betyr at det har
gått så kort tid siden jeg TENKTE denna artikkelen at jeg NESTEN
ikke har fått tenkt noe nytt...(?)
Og VIRKELIGHETA ha'kke nådd å gå no særlig forbi
meg, HELLER! (Vanligvis opplever jeg jo, når jeg redigerer dissa
artiklene før vi puttere'm Under STEINEN, at alt er gått
FORTERE enn jeg hadde trudd, at sånne forutsigelser som jeg sa
Kanskje... om 10 år... er blitt SIKKERT! om 5 ÅR!
osv...)
NESTEN ikkeno nytt siden jeg skreiv, altså. Men bare
NESTEN...
For TO ting har skjedd.
FOR DET FØRSTE har
Telenor begynt å si at den japanske
løsninga, med
trådløs-telefonen-din-i-huset som SØMLAUST går
over til å bli
mobil-telefonen-din-når-du-beveger-deg-ut-på-gata,
skal
værra i omsetning i Norge i 1997! (Hvor sikkert de LOVER det,
har jeg ikke fått klart for meg. Men altså: DIT SKAL VI! (HURRA!
sier vi under steinen...))
FOR DET ANDRE er jeg veldig FORSIKTIG nedi her og antyder at
mobiltelefon-gjennombruddet sommeren 1995 KANSKJE kan bli eksemplet på
NESTE gjennombrudd, nemlig INTERNETT-gjennombruddet i Norge... Etter at vi
nå (trolig?) er over 100 000 private abber i heimen i N., og ettersom
flere sosiale initiativ (NettBank) og
nye teknososiale løsninger
(TvNett) stormer mot oss som Toget mot Knutsen&ludvigsen i Tunellen, er jeg
nå STEIKA SIKKER på at DET gjennombruddet kommer innen 1 til 3
år...(åsså for feigt?)
ELLERS: Noen av dere som
husker den gangen vi trudde at
omtrent de effektene vi nå får
på internett ville kreve
fiberoptikk inn i alle heimer, no vi kunne få (kanskje) etter år
2010? Jeg har nå en sterk følelse av at tidsperspektivene
på NÅR sattelitt-telefoni over hele jorda blir effektivt, er
minst like alt-for-lange.
OG: I sommer har jeg brukt Jappebamsen i
Littauen, Ungarn og Østerrike...jeg var no'n få månter
for tidlig ute til å bruke'n i Tsjekkia og Slovakia.
(Levrandørene hadde ikke forhandla færi avtaler med Norge
ennå.) Og Hermannsen? Han lo hele veien til banken!
(Publisert
for første gang på PAPIR i PCorld, september 1996)
(Denne,
litt lengre utgaven lagt ut på NETTET første gang i september
1996)
JEG OG HARRY-BAMSEN MIN
- (Frihetsmaskina eller Foran det store, store, store SPRANGET i
Norgeshistoria) -
Rundt sist jul hadde Dagbla' en artikkel om
fantastiske
nyskapninger i norsk. En av de språklige sensasjonene
som skulle forbause bla'lesera, var "jappe-bamse".
Akk ja. Hvilket
viser at før visse nyfødte nyheter kommer på trykk i
AkersRenna, kan de alt ha levd et langt liv i den vonde, virkelige verden.
Og kanskje avgått ved døden av alderdom?
Første gang jeg hørte uttrykket "yuppie-nalle" var fra min
venn Espen Sletner (sånn ca?) vinteren 1991-92? Espen redigerte
Natt&Dag og pendla til Stockholm, der det var livlig i bruk. Bamsenavnet kom
til Norge ikke lenge etterpå.
Så langt
nyheten.
Men viktigere enn at uttrykket ikke er nytt - men gammalt! -
er at det er FORELDA. For "jappe-bamsens" tid er FORBI i Norge
nå!
Og her ligger det ei historie - bl.a. om vår
nære FRAMTID - som er MYE mer spennende enn den om et anakronistisk
moteuttrykk for mobiltelefon.
1. JAPPEBAMSENS DØD!
Hva
skjedde med jappenes kosenalle?
Den begynte å råtne for minst et år sida, ved inngangen
til året 1995. (Og trolig noen måneder før.)
Etter
den tid har en moteriktig, trendbevisst JAPP heller villet DØ enn
å bli sett på gata, ivrig snakkende i en mobiltelefon. Eller
latt seg avbryte på restaurant, eller styrta ut av et møte,
fordi den ringte.
Jeg mistenker at de heftigste heller vil stille
på åpen gate med baken bar enn å avsløre at de HAR
mobiltelefon. At hvis de MÅ ha den med seg, lister de seg på do
for å ringe, og trekker ned for å hindre deg i naboboksen
å høre hva de tukler med der
inne.
Hvorfor?
Sjølsagt, fordi i fjor fikk ALLE
mobiltelefon. (En måte
framtidige historikere kan bruke til å datere gatebilder på, er
å telle hvor mange på fortauet som snakker i telefon. Og hvilken
modell de bruker.) Og noe ALLE har, er sjølsagt verdilaust for en
VIRKELIG japp.
I St LeninBurg, i april 1995, DER så jeg
jappebamser! For der var (og er) mobilen ennå en knapphetsressurs.
(Det kosta 700 dollar til maffiaen bare å bli kopla opp, sjøl
om du kom med et utenlandsk apparat og abonnement. Pluss pluss pluss!)
Så den noe spesielle typen, St-Petersburg-jappen (som har UTROLIG ny
dress, ofte SVÆRT breie skuldre, og som i verste fall kan gi deg ei
kule gjennom hue for å ta over din plass i drosjekøen) - HAN
nøyt å lene seg mot veggen til et av byens renoverte
luksushoteller (fulle av amerikanere, tyskere og gangstere) mens han
nusse-sussa med nmt-kosedyret sitt. Eller han bare svingte det i lufta, ut
fra samma symbolikken som får
USAnske børsmeglere til
å si at det er viktig å vise fram "a long, swinging
dick".
Men i Norge? Der var mobiltelefonen blitt KJIP. (Som
Poco-Loco-klær. Gruppereiser til Kanariøyene. Sjekkesjåv
på TVNorge.) Hvem faan kunne bli SETT med no sånt? Du var
nødt til å skrive i Dagbla' for å ikke lukte at
silkebamsen var DØD.
2. HARRYBAMSENS
FØDSEL!
Jappe-dyret måtte dø, ikke fordi
mobiltelefon var ei forbigående mote, men fordi en ANNEN bamse begynte
å breie seg i den elektroniske skauen: HARRYBAMSEN.
Teknologisk
er de to bamsene identiske. De har samme (eller nesten samme) elektroniske
innmat og er altså tvillinger, eller i hvert fall svært like
brødre. (Så jappebamsens død er et BRODERMORD.)
Men SOSIALT er de ulike. For mens JappeBamsen var et signal, som fortalte om
at bærer'n var en av de økonomisk utvalgte (som hadde råd
til å dra på jakt og holde bjønn og sånn), så
er HarryBamsen et sosialt signal, som forteller at bærer'n enten er
umoderne, ung, fattig, dum, eller en som KAN'KE LAVÆR å gå
med
telefon.
Kort sagt Harry.
Parodi'n på Harry er en
som bor på Lillestrøm og TRUR han er japp, fordi han får
mobil 5 år etter jappene. Til 1 kr.
Altså en med dårlig råd og dårlig smak, som
kjøper alt FOR SEINT. Tenker de, på Oslo Vestkant. Men det er
feil.
Harry æ'kke NØDT til å værra fattig,
men han er NØDT til å svare når du ringer! Fordi han er
en ArbeidsMann.
(Og derfor er heller ikke Mobilen et leketøy
som kommer til å gå Av Moten. For det er riktignok kanskje ikke
moteriktig å jobbe...Men folk flest kan'ke slutte, bare for
det.)
3) SLAVEN HARRY
Den typiske Harry bærer rundt på bamsen sin fordi han MÅ.
Kanskje fordi sjefen har gitt ham den. Fordi han er budbilsjafør,
eller omreisende montør, fjernsynsreparatør, eller i et av 100
andre yrker der Kontoret forteller hvor du skal i løpet av
arbeidsda'n. Han går med mobilen i beltet, som et anna redskap. (Og en
ekte Japp er sjølsagt livredd for å bli forveksla med fx en
rørlegger, som går og bærer rundt på
REDSKAP!)
Harry ArbeidsMann kan tilmed værra Kapitalist og ha
MYE
PENGER. Men i så fall ær'n en som MÅ stå i kontakt
med verste' eller fabrikken eller byggeplassen eller terminalen eller
lageret eller hvaforslags Harry bissniss som han driver med, for å
fikse ting DER og DA. Han er en type som driver bisnissen sin fra dag
til
dag og time til time, og IKKE TØR værra et sted der han
PERSONLIG ikke kan reagere med en gang. Altså en typisk
Østkant-Kapitalist! (Og heller fra Lillestrøm enn fra
Bærum...)
(Og en ekte Japp vil sjølsagt helst stå
fram som en som er høyere oppe i næringskjeden...og jobber med
de STORE
beslutningene, mens lavere mennesketyper tar seg av det Daglige Knoget! Det
er derfor han går på dass for å ta fram mobiltelefonen
sin.)
Den typiske bamse-eier'n dingler altså IKKE mobilen sin
på åpen gate for å snobbe seg, men fordi han er UNDER
HÆR'N! Det er ei lenke mellom han og bjønn. Men det er HARRY
som er lenka fast...
Jeg veit hva jeg snakker om, for JEG snakker
gatelangs, i kafeer og drosjer og på tog og busser.
Akkurat som
Pekka, som sto og pilkade på Store Enare Sjø i minus 40, uten
å gå med sin stora skinnmøssa på seg. På
spørsmål om hvorfor, forklarte Pekka at SIST han sto og pilkade
i minus 40, kom Tauno forbi og bøy på dram: "Men jag
hørade inte..."
Jeg er frilanker, og skitredd for at noen vil ringe for å kaste penger
på meg. Men jag hørade inte! (Og kvitte meg med mobilen? Det
gjør jeg samme dag som snekker'n hiver hammer'n!)
4) DET
TELEFONERBARE SAMFUNNET
Det dette EGENTLIG handler om, er at vi er
på vei inn i en ny
slags samfunn, som blir HELT forandra av (bl.a.)
telefon.
Prosessen er flere tiår gammal. Og går stadig
fortere.
Jeg vokste opp i en tomannsbolig i Oslo Øst, der det
bodde 10 mennesker (og hunder, katter, fugler og andre dyr). Vi delte ei
telefonlinje, med to biapparater...og når storebroren til nabo'n
snakka med kjærsten sin, lytta Pettern og Jeg på biapparatet, og
sa Pip! langt ute i samtalen (og fikk bank etterpå).
Nå bor det 4 mennesker (og like mange katter) der. De har 7
telefonlinjer... (Og før årtusenskiftet er det minst 9, hvis
behova ikke fikses med større båndbredde). Pluss Jancos kabel.
På 50-tallet var det fortsatt ti-tusener i telefonkø...nå
ber Telenor om unnskyldning, hvis de ikke kan skaffe deg ny linje
på
da'n. Og så fikk vi telefonsvarer. Og så fikk vi
fax.
Da Palme blei skutt for ti år sida, la tilskuere i Stockholm merke til
menn som sto og snakka i radio på gata, fordi bærbare
mobiltelefoner ikke fantes. I 1988 skreiv Helge Steen i boka "Trender:
Forandringer mot år 2000" med begeistring om "nærmere 90 000
mobiltelefoner bare i Los Angeles og Orange County aleine." (sitatet har jeg
stjælt fra et foredrag av han Espen med
Nallene. Sletners
kommentar: "7 år seinere er det omtrent like mange bare på
Grunerløkka.")
I påsken 1995 blei mange etterlyst på fjellet, fordi de ikke
ringte hjem til familien fra mobilen sin. Og i juli, 1995, gikk Norge forbi
Sverige og Finland og blei mobilland nr. 1. i VERDEN. I vinter blei en
isfisker redda fra et flak i Oslofjorden, på vei til havs (heldigvis
vaække bateriet utlada).
Det viktige å skjønne er
at isflaket i Oslofjorden var ikke SLUTTEN, men bare et PUNKT på ei
reiserute som peker mot Det Totalt Oppkopla samfunn.
Der vi ALDRI
behøver å værra aleine, men kan ha med oss
telefonien
ut i skauen, opp i trærne, og ned på havets bånn... Og
dermed vil ALT forandre seg. Fx jobb,hjem, demokrati, Kultur.
5)
TELEFONISK HØFLIGHET
Ei sak som vil endre seg, er OMGANGSFORMENE. Bl.a. åssen vi BEHANDLER
folk over telefon.
Det fins fx måter å oppføre
seg på. Som var greie nok, for 20 år sida. Og som er - ikke
uvanlige, i dag. Men holder på å bli EKSTREMT
uhøflige.
Ta forholdet til BESKJEDER og SVARERE.
Noen
folk sier at de "liker ikke" å snakke til telefonsvarere. "Det er
så upersonlig" Men hvis du virkelig VIL ha tak i meg. Og IKKE vil
snakke til svareræn min. Hva betyr det, egentlig?
Da melder'u
at du syns, at jeg alltid skal sitte klar og VENTE på beskjed fra
deg.
Som om jeg ikke har andre og viktigere ting å
gjøre. Som om jeg ikke har andre forpliktelser enn deg.
Ærlig talt syns jeg det smaker ganske så arrogant. Snakk til
svarern eller lav'r å ring!
På den andre sida. La oss si
at jeg ringer deg. Og legger beskjed: Ring meg, nr. xxxxxxxxx. MEN JEG TAR
IKKE TELEFONEN. Og jeg har HELLER ikke SVARER! Hva sier det for
no?
Egentlig er det ei EKSTREMT arrogant melding. Nemlig at du skal
ringe og ringe og ringe meg, helt til det en eller annen gang PASSER meg
å ta telefonen! Jeg er en EKSTREM DRITTSEKK. Hva med å ta
beskjeder, men ikke svare? En svarer jeg veit er hos en jævla travel
person. Han sier han ringer tilbake HVIS DET PASSER HAM. Skvær
melding, syns jeg! Han bruker svarer'n til å
sile, og gjør deg klar over det på forhånd. På den
andre sida: Enkelte folk jeg ringer (bl.a. et par politikere) tar meldinger,
men svarer IKKE. Jeg syns det er på kanten. (Sjøl PRØVER
jeg å svare på alle meldinger, og får dårlig
samvittighet når jeg
oppdager etter noen uker at henne...glapp
jeg.)
Er det, som situasjonen er nå, egentlig høflig
å ha offentlig telefonnr. men IKKE svarer, meldingstjeneste (eller
oppgi faxnr, eller e-postadresse, eller no sånt?) Kanskje IKKE.
Noen (bl.a. en venn av meg som er forfatter, og ei anna som er Ungdom) sier
at de VIL ikke ha svarer FOR AT FOLK IKKE SKAL KUNNE LEGGE BESKJEDER TIL
DEM. Vel. Et greit standpunkt. Men da bør vel sånne mennesker
kanskje åsså overveie å ha HEMMELIG
telefonnr.?
Hvis du vil ha telefon, bare for å ringe UT, og
kanskje iblant bli nådd av de som er så desperat glad i deg at
de er villig til å ringe og ringe og ringe i ukevis fordi du
UNNTAKSVIS har lyst til å snakke med noen, da blir det vel lureri
å plassere dette nummeret i ei offentlig liste, som får folk til
å kaste bort tid
og krefter på å ringe deg?
Kort sagt: Oppkopla høflighet. Betyr at du er ærlig med folk
når du annonserer nummeret ditt! At du gir beskjed OM du svarer og
ÅSSEN du svarer, eventuelt at du IKKE svarer. Og ikke kaster bort tida
til andre med falsk dobbeltkommunikasjon. Vil du at INGEN skal kommunisere
TIL DEG, så ikke annonser adressa di!
6) DET OPPKOPLA
NORGE
At sånne høflighets-spørsmål reiser seg,
uttrykker egentlig at store endringer i Norge alt har skjedd - men at
tenkinga vår og vanene våre henger etter.
Telefonene
våre er ikke det samme som de var i 1960, 1980, 1990. (Og telefonene i
år 2000 blir ikke det samme som de var i 1996. Fjerntakst fx, ser ut
til å forsvinne alt neste år.) Men
huene våre henger
igjen i (la oss si) 1975.
Hvis vi skal fløtte huene våre
FRAM til år 2000,
- eller kanskje enda lengre, til den FJERNE framtid i år
2005!!!
kan vi lære minst to ting av utviklinga til
nå:
1) NORDMENN vil KOMMUNISERE. Marsjen i retning
MER
kommunikasjon (FLERE telefonlinjer, mer FLEKSIBLE telefonmåter,
FLERE måter å sende beskjeder på, OSV) er ei av de
VIKTIGSTE historiske prosessene i 2. halvdel av vårt
århundre.
Denne bevegelsen er alt for lite studert av
historikere! Gjennombruddet for mobiltelefon fx - så voldsomt raskt og
så overraskende - er en av de mest SPENNENDE nyhetene i
1990-åra. Diskusjon av det kan trolig åsså hjælpe
oss med å spå hva som vil skje i NESTE omgang. Kommer det NYE
sånne gjennombrudd, fx?
Jeg trur det. Hvilke? Gjett!! (Internett...)
2) Norge ER alt i
KYBERROMMET.
Dette usynlige rommet, dette kybernetiske huldrelandet
på "baksida" av vår fysiske virkelighet, der antallet
dimensjoner er praktisk talt ubegrensa (og Kirkenes ikke ligger mindre
sentralt enn fx Aker Brygge), oppsto historisk, i en primitiv, skisseaktig
form, med telefonien i det forrige århundre...
Men det blir først et virkelig "landskap" med "steder" når det
knyttes sammen med maskineri som gjør det til et effektivt alternativ
til gatedøra og postsystemet. Sånt maskineri er, i primitiv
form, fax og dumme svarere...og, i høyere form, e-postadresser som
kan ta imot tekst, lyd og bilde, som du kan bruke UANSETT hvor du flytter
deg i det fysiske landskapet.
VI ER DER NÅ. Alt nå er
K-romsadressa vår (for mange av oss, mange adresser, fx diverse
telefonnr, faxnr og E-postadresser) i regelen mer viktig når det
gjelder BISNISS og FJERNE VENNER (sånne som vi kjente på skolen
eller i tidligere ekteskap, men ikke har møtt på noen år)
enn gateadressa og postadressa vår.
Og, reint teknisk sett, betyr disse mulighetene, som IKKE er science
fiction, men som alt fins (skjønt de fleste av oss ikke har begynt
å bruke dem):
Mobiltelefoni + NETT = Full tilgang til
Kyberrommet, uansett hvor du er i det fysiske Norge.
Det
sammenhengende KyberNorge HAR oppstått, og vi HAR flytta inn der, med
adressene våre og mye av jobbinga vår. Vi har bare ikke
fløtta inn med huene våre - ennå.
7)
HØYT TIL FJELLS OG PÅ DET YTTERSTE SKJÆR
Hva vil skje
når huene våre tar igjen virkeligheten?
At mange av oss
begynner å OMORGANISERE HVERDAGEN VÅR.
Jeg, fx. er skriver. (Og snakker. Og i beste fall: tenker.) Men skrive
(snakke, tenke) kan jeg gjørra hvor som helst.
Problemet er
å KOMMUNISERE det jeg skriver (snakker...tenker?) til den som vil
BETALE meg for det. (Fx PC-World. Eller deg?)
Så lenge jeg
skriver, behøver jeg ikke sitte i noen redaksjon. Og det gjør
jæ'kke heller - unntatt for å snakke med folk. Men avhengigheta
av telefonlinje har i praksis gjort, at jeg må jobbe i heimen.
(Telefoner på hoteller er jævlig dyre, reint bortsett fra det
evige plunderet med sentralbord og sånt småtteri.)
Kombinasjonen mobil + lommePC gjør det I PRINSIPPET mulig å
jobbe i ei hule på fjellet, eller på ei strand i
skjærgården. I PRAKSIS...krever sånt en masse ORDNING (av
alt fra teknisk småplunder til livsvaner). Dette gjelder skriving, men
det skal heller ikke så mye til før det blir effektivt med
redigering av lyd. (Og TENKE? Gjør jeg best når jeg er HELT
aleine.)
Alt detta gjør det mulig å bli teknisk nomade
på en helt annen måte enn før - jobbe over hele landet og
i utlandet, hele året. Og det passer meg FINT! (Reise rundt og holde
foredrag gjør jeg alt over hele landet - når noen gidder
invitere meg. Og ELSKER det!)
Dette er ei INDIVIDUELL løsning. Sånne kommer mange av oss, som
er enslige, intellektuelle ulver, til å mekke for oss sjæl. Men
vi er faktisk en del. Titusener, her i landet - minst.
8) STATOIL
TIL TALLIN?
Bedrifter, da?
De kan faktisk gjørra det
samme. Hvis et stort oljeselskap bygger stasjoner på bånn av
sjøen, styrt fra Stavanger... Hvorfor da ikke heller legge styringa
til Malm i Trøndelag, der arbeidskrafta er billig og bygninger
kanskje gratis?
Eller til Estland. (Lyset går 8 ganger rundt
jorda på ett sekund. Tallin ligger altså ikke langt vekk fra
Nordsjøen.)
Og dette vil skje. A) fordi i storbyer er det dyrt å investere (i
bygg, kommunikasjon, infrastruktur osv.) B) det går an å flytte
anlegg AKKURAT dit kapitalkostnader blir lavest C) og flytte dit kvalifisert
arbeidskraft er BILLIGST D) og kombinere
ulike fordeler (billig
infrastruktur og tilbud om billige, bra boliger til folk som vil flytte,
osv.).
Det krever eksperimentering, og noen av de
tidlige
eksperimentene kommer til å gå på rævva,
og så kommer
forståsegpåera til å si at disse
ideene var feil. Og det krever svær omlegging i bedriftskultur, at
sjefer og eiere får en annen måte å tenke på, at
bedriftsøkonomer slutter å være
teknologiske
analfabeter sånn at de faktisk kan REGNE på hva
teknologiske alternativer koster, osv. Og alt dette kommer til å ta
tid.
Men likkavæl kommer det til å skje. Sikkert som en
ås.
Statsbedrifter kommer til å gjørra det samma.
Kommunale
bedrifter. Skoler. Osv. ALT arbeid vil bli forandra.
Ikke med en gang. Mye må gå seg til! Teleprisene
må ned mot null! Brukergrensesnitt må forenkles! Opphavsretts-
og sensurregler må reformeres! En ny generasjon
av
ikke-nett-analfabeter må bli varm i skoa! Men det KOMMER til
å skje.
9) DET DUSTETE ORDET "TELEPENDLING"
Disse to
prosessene - at vi cowboyer vil jobbe hvor det passer
oss, og at bedriftene vil desentralisere - har tilmed politikera fått
øye på (noen av dem). De har begynt å snakke om det med
et uheldig og unøyaktig inntrykk: TELE-PENDLING.
Begrepet er
vill-ledende og feil, fordi det gir et inntrykk av at folk BOR et sted og
REISER fram og tilbake til et anna sted der de jobber. Som en gammaldags
PENDLER, som bodde (fx) i Hedmark, og kjørte fram og tilbake til jobb
på bygg i Oslo.
Men poenget er IKKE at jeg (fx) JOBBER i Oslo
Ytre Øst
(Albania, Kirkenes, Lima) og PENDLER til PCWORLD
(BergensAvisen, Bergens Tidende, NRK-P2). Men at kroppen min ER (fysisk) ett
sted, mens jobben min ER et anna sted, i kyberrommet.
OG DET ER IKKENO FAST ELLER NØDVENDIG FORHOLD MELLOM DISSE TO.
Kroppen min kan (fx) flytte seg over kontinentene, mens jobben min er (fx)
ett og BARE ett sted i K-rommet. Eller omvendt: Jeg kan sitte ett sted
på Jorda og jobbe MANGE steder i K-rommet. Å kalle det
TELE-PENDLING, gir en helt gæ'rn forståelse av hva
prosessen
handler om.
Snakker vi om bedrifter, arbeidsmiljø og arbeidskultur, gir det
ÅSSÅ et gæ'rnt inntrykk. Det er klart at nye nettbedrifter
KAN spre jobber rundt til enslige husmødre som gjør
underbetalt stykkarbeid i stua med skrikende unger rundt terminalen - et
nå godt, gammalt, kjent skremmebilde. Og når gamle
arbeidsmiljøer
går under, der folk har tradisjoner med
å jobbe sammen, oppstår det farer for at gammaldags SAMHOLD
på jobben kan forsvinne. Osv.
Men det som blir viktig med (la
oss si) ei gruppe som skal fjernstyre en stasjon på bånn av
Nordsjøen, blir ikke HVOR LANGT DE "Pendler" (uff, så dumt!)
dit, men åssen kontakten DEM IMELLOM er. Om DE har nære og gode
kontakter med HVERANDRE.
Fysisk? Ja kanskje det. Eller - kanskje? - over Nett? Poenget er at det blir
KVALITETEN av menneskelig kontakt i jobben vi må slåss for, ikke
HVOR menneskelige jobber er plassert i geografien.
10) LIKE
FØR DET STORE SPRANGET
Jeg har tidligere skrivi at folk
kjøper ny teknologi i gammal
form - og bruker den på gammal
måte - ganske LENGE, -
- før de skjønner at de
egentlig har kjøpt no NYTT, som de kan gjørra helt
verdenshistorisk NYE ting med.
Sånn var det med bilen og strømmen. De første elektriske
lysekronene kopierte levende lys, de første bilene var motoriserte
hestekjerrer. Etterhvert blei elektrisk lys noe som fantes i enhver hytte i
skauen. Sammen med bilene skapte elektrisiteten den moderne storbykulturen,
og de moderne drabantbyene, sovebyene. Det 20. århundres
kultur.
Bilene og strømmen betydde et KULTURSPRANG.
Alle som har lest Sherlock Holmes vil ha merka veldig TYDELIG at vi er i ei
anna tid - med hestedrosjer og gasslys, men åsså helt anna
sosiale forhold. Les Dashiel Hammets klassiske noveller om detektiven i "The
Continental Op" derimot, og fortellingene kunne godt vært fra idag.
(Eller i hvert fall 1980-tallet).
Men faktisk skreiv Conan Doyle de
siste Sherlock
Holmes-historiene etter år 1900. Mens Hammet skreiv
om
forbrytelser han hadde opplevd som Pinkerton-detektiv i USA,
sånn ca. år 1915. Mellom Sherlock og The Op er det altså
bare 10 til 20 år...
Det er så mye bilene og strømmen betydde. (Verdens
første gangstermord fra bil skjedde i New York i 1912.) PLUTSELIG var
det 19. århundres verden vekk - på et par tiår! Og det 20.
århundres verden var her.
Jeg mener at nå er det LIKE
FØR noe sånt skjer IGJEN. Det 20. århundres verden -
VÅR VERDEN! - vil FORSVINNE på et tiår eller to, og en NY
moderne kultur vil OPPSTÅ i ET STORT SPRANG!
11) TO
REVOLUSJONÆRE TEKNOLOGIER VIL RYSTE NORGE!
Et hovedpoeng er at Norge VIL desentraliseres. Ikke på grunn av
idealistiske drømmer om å bo på landet med Katt &
Kaniner, men på grunn av beinhard, kapitalistisk lønnsomhet.
STORBYER VIL BLI ULØNNSOMME. Og jeg tipper at strømmen
for alvor vil begynne å snu, innen de nærmeste 20 år (et
FEIGT tips!).
Dette vil skape en hælvetes masse bølger!
Og problemer? Jøss, ja!
På den andre sida: Skaper det
ikke åsså MULIGHETER?
Fx til å laga et FORNUFTIG
desentralisert samfunn. (Uansett hva hver enkelt av oss mener om EU - enten
dere er enige med meg eller tar feil! - så viser EU-avstemninga sterk
stemning for et IKKE-sentralisert Norge. Meningsmålinger viser
dessuten at FLERE
enn de som stemte NEI ønsker no sånt -
kanskje 3/4.)
Okei, nå blir det økonomisk mulig, tilmed LØNNSOMT.
Så la oss diskutere ÅSSEN vi vil ha det! PLANLEGGE for det!
Komme LITTEGRAN i forkant, for en gangs skyld!
Det går
åsså an å diskutere å gjørra nye ting med
demokratiet...byråkratiet...utdanninga...hjælp til den 3.
Verden... Hva faen dere vil! (Mine kloke lesere klarer å pønske
ut detta sjæl, jeg behøver ikke STAVE alt for dere.)
Det som SKAPER disse mulighetene, er kombinasjonen av TO biter som mange
ennå ser litt foraktelig på. Som leiketøy, som
moter:
- Harrybjønn (ex Jappebamsen), dvs. ALTOMFATTENDE
TELEFONI.
- Datanett (fx internett), dvs sammensmeltning av ALLE
SLAGS DATAKOMMUNIKASJON.
Teknologisk tull? Leiker? Ja, det sa mange
om bilen og
strømmen åsså, sånn rundt år
1900.
Men jeg mener at Bjønn' min er et LANGT viktigere
framskritt enn bilen, og kommer til å forandre samfunnet MYE
MER.
Harrybamse? Nei. FRIHETSMASKIN!
(1. halvår
1996)
tron øgrim