Hva med de som Ikke Er Invitert Til Festen?
Til denne
Nøtta fra 1994 har jeg egentlig svært lite å
tilføye.
Den er skrivi (mentalt) i 1993. Den gangen var'e
viktig å forklare folk at
+ Epost kom FORT (noe de hadde
vanskelig for å tro),3 og at
+ Erevolusjonen ville bety en
voldsom revolusjon i liva til
folk (noe svært mange mente var
det reine tull!).
Enhver informert leser i år 000 vil se at
spådommene mine var heller for konservative enn for radikale.
(EN spådom var for radikal: Den med fjernsyn rett i heimen fra
Telenor/NRK. Det dumme er at det var DERES spådom - jeg er/har alltid
vært - skeptisk til Vi-doyoy ånn demmand!)
Ellers
ær'e der alt samma:
+ Nedlegging av post
+ og
bank,
+ personlig overvåking på Nettet
+ like
tilbud til rike og fattige?
+ over hele landet?
kort sagt: ALT
det viktige vi diskuterer (ihvertfall noen av oss!) NÅ.
I 94 vare ikkeno diskusjon, i 96 hadde den begynt ... nå er
spørsmålet om KLASSESKILLER et av de vanligste, når jeg
snakker på skoler, - eller internt i databedrifter,
faktisk.
Det som har skuffa meg mest, er åssen en del av mine
gamle kamerater, raddiser (hm?) av min generasjon, hardnakka nekter å
godta at detta er viktige KLASSEspørsmål og POLITISKE
spørsmål, og sånn hindrer at (mange på) VENSTRESIDA
kommer på banen når'e
gjelder å forsvare folk på
disse områdene.
Hvis DataGuden elsker oss, har det kanskje
endra seg i 2005?
(Kommentar fra Tøgrim til NyUtlegg 2000)
INTERNETT OG FATTIGFOLK
Her er en ny ELDGAMMAL artikkel: fra
MARS 1994. Den gangen virka den
EKSTREMT futuristisk på enkelte
folk...
Nå, 2 1/2 år etter, er den naturlige reaksjonen
heller : "næ, så lite dristig du var!"
Her står'e
at e-post vil ha brutt gjennom i norsk bissniss før år 2000...
- ja, ikkesant? Og at
HEIMEN vil værra netta opp i god tid
før år 20010 - ja, gjett om!
Hensikten med å
skrive den første biten om framtida var, som vanlig i den fjerne
fortida, å FORKLARE folk NOE om det som kom til å skje (og som
de fleste ikke skjønte) for å legge GRUNNLAGET for diskusjonen
i den ANDRE biten:
Åssen går'e med de som blir HENGENDE UTAFOR?
For de av
dere som har fulgt trofast med Under Steinen (og evt åsså
Tøgrim på papir) kan del en derfor virke som om gjentakelse av
noe jeg har skrivi uppattatt og uppattatt... Men det er et pedagogisk poeng
i at jeg UNDERVURDERTE farten i utviklinga den gangen.
Fordi at
NÅR ei utvikling skjer, som kan GÅ UT OVER de i samfunnet som
IKKE er med på festen. Og den utviklinga skjer UTEN at de som har'e
morro BRYR seg om det, og de som det går utover VEIT (no særlig)
om det.
OG den utviklinga dessuten nå går FORTERE enn
sjøl de dristigste av oss(?) venter.
Da betyr vel det at spørsmålet er ENDA VIKTIGERE enn jeg mente
det var i 1994?
Spørsmålsstillingene i SISTE DEL er
nemlig på INGEN MÅTE forelda. Heller motsatt.
(Den
viktigste MANGELEN i analysen fra 1994 mener jeg ellers var ei
undervurdering av muligheten til å bruke Nettet til POLITISK SPIONASJE
mot folk flest. En kombinasjon av de (sikkert ufullstendige) opplysningene i
Lund-Rapporten (som bl.a. forteller om registrering av folk på
kommunelistene(!) til RV helt opp på 1990-tallet) pluss de veldig
økte søkemulighetene i fantastiske søkemaskiner som
Alta Vista og HotBot, gjør at jeg nå er mye mer bekymra for det
enn jeg var da.)
Når'e gjelder ting som RASKT kan endre samfunnet, så er i 1996
over halvparten av postkontora alt (i ferd med å bli) lagt ned, vi kan
se en diger bevegelse i banktjenestene over på nettet på kort
sikt, og store investeringer holder på å bli gjort i
hjemmebutikk og
internett-på-teve. Bare for å nevne NOE.
Våren 1994 var det DISKUSJONER om sånt. I 1996
INVESTERES og HANDLES det.
Vel og merke fra BISSNISS. Detta er Calle
Hagens Våte Drøm: Markedet Rår, og det Politiske og
Sosiale Norge VELDIG lite.
I artikkelen kaller jeg de personene jeg er redd dette skal gå utover
for Bestemor på Stokmarknes og Far I Stuen. Jeg kaller ikke dem for
fattigfolk. De er det ikke heller (sjøl om enslige, kvinnelige
minstepensjister er blant de fattigste i Norge.) Hovedsaka er at de havner
utafor den nye tekniske kulturen, som hverdagslivet blir avhengig av.
Ut fra utviklinga nå, vil jeg skjerpe fokuset her. Jeg tipper at bl.a.
amerikanske erfaringer, med at internett passer BRA for mange PENSJONISTER
MED PENGER (som er kanskje er dårlige til beins og ikke vil gå
så mye, men som har RÅD til å sitte hjemme og betale for
teknologi), trur jeg, at bransjen VIL tilpasse tilbud for MANGE
ikke-teknologiske mennesker MED GOD RÅD.
De VIRKELIG
fattige derimot. Hva vil skje med dem? Industrien driter i dem, og det
gjør staten (og de store partiene? og den offentlige debatten?)
åsså.
Dette mener jeg nå blir
KJERNESPØRSMÅLET.
Jeg skulle egentlig legge ut detta til ære for ungdom som bryr seg om
fattigfolk... fordi jeg var på sommerleirene til Norsk Målungdom
og Sosialistisk Ungdom tidlig i august... Så blei det for en lang tur
til Østerrike-Ungarn og for mye solskinn, og vi blei GRUNDIG
forsinka! Men:
- Nå som de fleste UNGDOMSORGANISASJONENE ser
ut til å forstå at noe digert og alvorlig, som blir viktig for
DERES GENERASJON, er i gang.
- Og tilmed mange VOKSNE POLITIKERE har
begynt å røre urolig på seg, og kommi noe ut over
nivået med at det er hukommelse i elver og steiner (som en viss
partiformann i et VELDIG STORT PARTI trur)
- Og DEBATTEN om dette
ABSOLUTT har begynt, både i pressa og blant Folk Flest (den debatten
som IKKE fantes våren 1994) -
Da går'e kanskje an å slenge fram spørsmålet om HVA
VI GJØR MED FATTIGFOLKA fram som ei utfordring for FLERE enn bare
noen sosialt bevisste ungdommer?
(utgitt på papir våren
1994) (publisert på nettet første gang i august 1996)
BESTEMOR ALEINE I KYBERROMMET
I de neste 15
åra kommer vi til å oppleve en av de største og
raskeste teknologiske revolusjonene i norsk historie:
Norge kommer på Nettet. Nettet med stor N: Maskiner og kontorer og
bedrifter - og fram for alt FOLK - vil være knytta til hverandre over
ett, stort, sammenhengende dataNett, der adresser i Nettet blir viktigere
enn gate- etasje- og
romadresser ute i den gammaldagse materielle
verden.
Ut med post på papir (og bastarden fax): E-post vil ta
over. (Egentlig burde det hete K-post: Kybernetisk post.)
Ut med
telefonbeskjeder på motpartens svarer: Du sender et kybernetisk
snakkebrev isteden. (Vi må bli kvitt den håpløse
angloismen "Voicemail").
Nettet vil altså ta over en god del
av oppgavene som vi nå løser med gammaldags papirpost og analog
telefon.
Snart blir det mulig å gjøre mye mer. Med større
båndbredde kan du pøse hele biblioteker over til en du
samarbeider med. Sende bilder og film. Flytte penger.
Nettet blir
som et usynlig huldreland bak vår fysiske verden. Som en parallell
verden: Et kybernetisk skapt rom - kyberrom - der avstandene er andre enn
ute i vårt ytre, fysiske rom.
BISSNISS OG
BYRÅKRATI
Om få år vil adressa vår i dette
kyberrommet være viktigere i jobben til mange av oss enn akkurat hvor
på jordkloden vi er. Og kyberrommet vil omslutte og dominere hverdagen
i Norge.
Det første store spranget holder på å skje i B&B -
bissniss og byråkrati: E-postrevolusjonen.
E-post sprer seg
nå fra flere ulike kanter. Akkurat som når en stille vannpytt
fryser om høsten, og isnåler eter seg ut over vannflata fra
mange forskjellige kanter:
Blant akademikerne fins den statlige
Uninett-kulturen, en underkultur i det store internasjonale Internet. En
masse folk bruker Nettet og sprer kulturen på denne måten.
Samtidig kan staten summere opp at Uninett er byråkratisk
effektivt, bl.a. for samordna opptak til videregående utdanning.
Dermed kommer presset fra toppen for å utvikle nett for større
deler av stats- og kommunesektoren.
Mange organisasjoner med internasjonale kontakter bruker e-post ut i verden,
som raskere og mer effektivt enn brev og telefon.
Mange
storselskaper vellykka erfaring med interne nett i huset. Men
foreløpig er de fleste ikke vant til å sende E-post utafor
bedriften, på samme måte som fax.
Men snart skjer et
SPRANG. Akkurat som da faxen kom. Det var liten vits i å ha fax
aleine... men da "alle" du ringer til sier "send meg en fax om det",
løp du ut og kjøpte fax. Sammen med alle andre som ikke hadde
fax...
KULTURREVOLUSJON I FLERE TRINN
Vi er nå like
før det punktet der folk sier "send meg en E- post".
Da vil
isnålene bygge bru til hverandre, til et klart,
sammenhengende lag
dekker vannspeilet. Og plutselig
kommuniserer "hele Norge" med E-post
over Nettet.
Det vil ha skjedd før år 2000. Dvs... for B&B-delen av
Norge.
En annen del av Norge kommer til å henge etter: Heimen.
Der blir det et gap på flere år. Og akkurat ÅSSEN heimen
kommer på Nettet, er heller ikke klart. Ennå.
For
å forstå hvorfor, er det nødvendig å innse at
teknologiske revolusjoner IKKE først og fremst er teknikk, men mest
KULTUR.
Biler var i bruk i England før 1840. (Voldsom kamp
fra en allianse av hesteeiere og jernbaneinteresser hindra bilen i å
slå gjennom.) I Norge derimot, kom ikke bilen for alvor før
etter 1910.
De første amerikanske fjernsynssendingene var rett før 1930,
og det moderne fjernsynet var utvikla på 40-tallet. I Norge slo det
ikke gjennom før etter 1960.
For at en teknologi skal
slå gjennom, må den ha ei FORM og en PRIS som gjør at
folk kan bruke den. Det må også finnes et klart forstått
SUBJEKTIVT BEHOV for teknologien, og VILJE - et ØNSKE - om å ta
den i bruk. Først da kommer den teknologiske revolusjonen.
Alt dette henger nøye sammen med endringer i kulturen.
Teknisk kultur bestemmer bl.a. hva slags elektronikk folk klarer å
styre. (De fleste kan ikke programmere tidsinnstillinga på en
steikeovn eller videoboks.)
HVORFOR HEIMEN MÅ SLEPE ETTER
Smak og behag, virkelige behov blanda med vaner og moter bestemmer hva folk
SYNS de har bruk for - fx walkman men ikke
roterende juletrefot som
spiller Du Grønne Glitrende, mobiltelefon men ikke elektrisk
tannbørste.
(Det er derfor "multimedia" er et
håpløst produkt for
massemarkedet i de nærmeste
åra. De aller fleste SYNS IKKE at de har behov for å lage
tegnefilm og komponere musikk hjemme, og SKJØNNER IKKE at de trenger
leksikon på CD der de får se hvite italienere kakle når de
slår opp på høns.)
E-post i B&B tar over klart
definerte oppgaver. Erstatter sirkulasjonskonvoluttene, brev, fax,
etterhvert de korte, irriterende telefonbeskjedene.
Det er klart for deg HVORFOR du må bruke E-post på jobben: Fordi
mottaker ønsker det. Eller fordi sjefen forlanger det!
Pris?
Jobben betaler.
Vanskelig å bruke? Ja (syns de fleste), i starten.
Men på jobben er du i en kultur der alle er i samme båt, og
andre kan lære deg opp.
Hjemme derimot? Hvorfor skal du ha
E-post hjemme? Du skriver (nesten) ikke brev. For å sende 5 julekort?
Og hvor skal du LÆRE å bruke E-post? Hvis du ikke tar
med deg den kulturen fra jobben, er det ganske bratt opp. Og de du skal
sende noe til, har heller ikke datakasse med modem og E-postadresse.
Så hvorfor skal folk få seg E-post i heimen?
Hvis de ikke er enten A) arbeidsnarkomane som alltid vil jobbe eller B)
datafriker som vil kose seg med elektroniske oppslagstavler og det som verre
er - så har de, i 1994, INGEN GOD GRUNN.
NETTET VIL
FORANDRE SAMFUNNET
Men gjør det no da? Hva taper Far I Stuen og
Bestemor På Stokmarknes på at de ikke er på
nettet?
I første omgang - ikke så mye. Ikkeno! trur
jeg.
Men i neste omgang...
Nettrevolusjonen kommer til å
endre SAMFUNNET. Nettbruken i B&B kommer til å begynne med å
gjøre de gamle vante greiene som om ingenting hadde skjedd - hakke
ned tekst og sende den, bare med noen tastetrykk isteden for skriver og
konvolutt og alt det der.
Kulturelt vil det ta TID før både mennesker og programmer
tilpasses til å gjøre alle mulige ANDRE ting, som du ALDRI
kunne gjørra med gammaldags brev/fax/fon. Mennesker er konservative.
Teknologien er ny og ekkel og klumpete og full av faenskap.
Men etterhvert vil folk jobbe PÅ EN ANNEN MÅTE. Fx samarbeide
over Nettet med hundrevis av kilometer mellom seg, som om de satt i samme
rom. Løse mange slags oppgaver på helt andre måter enn
før - kanskje fortere, mer effektivt. (Med
menneskenes utrolige
evne til å gjøre framskritt til tilbakeskritt, vil noen
oppgaver sikkert også bli løst mer slitsomt og
byråkratisk enn før!)
Det vil endre alt fra geografien
til markedet.
Fx har VG akkurat flytta inn i en ny 13-etasjers
bygning i Oslo, der lillebror Aftenposten får lov til å leie i
kjelleren. For at "alle journalister skal kunne være i samme hus". Det
er sikkert effektivt
- i 1994.
Men jeg tipper at om noen år vil man kalle sånne hus for
"før-kybernetisk arkitektur". Og ei avis - eller et konkurrerende
medium, som kanskje bare fins på nettet - som har sine medarbeidere
spredd ut over svære områder i den fysiske virkeligheten, men
konsentrert i "samme kontor" i Kyberrommet, vil kunne konkurrere ut VG.
Bl.a. fordi journalistene er nærmere det de skriver om, og fordi
konkurrenten har så mye lavere utgifter
til
bygninger...
KYBERMARKEDET INN I STUENE
Vi har ikke plass her
til å fortsette å diskutere sånne eksempler.
Men noe
av det viktige, er at mye ARBEID vil gjøres i
Kyberrommet, og
mesteparten av ARBEIDSTILBUDET vil skje
der.
Samme med andre slags tilbud. Banktjenester fx. Bankenes store
sjanse til å bli kvitt folk er å tilby folk som har E-post
tjenester over Nettet. Sjekk kontoen din, overfør penger hjemmefra
(eller fra jobben, når sjefen ikke ser på). Spar køen
på bankfilialen av folk som skal dytte papir ut og inn.
Men i
neste omgang betyr det at de som er på nettet vil kunne få de
beste tilbudene. De ikke-kybernetiske, som må stå i
bankkø, risikerer dyrest lån og høyest rente...
Nå vil Nettet komme til Heimen likkavæl - til de minst
kybernetiske, til vår venn Bestemor, pensjonisten, og til Far I Stuen
som er veiarbeider eller norsklektor eller snekker eller sta landhandler som
blir slått konkurs av RAMA/ROMO/RUMU og de andre (som har
supereffektiv intern kommunikasjon).
Sjøl om de ikke vil ha
E-post og ikke vil kjøpe databoks osv osv. Det kommer til dem
likkavæl, TRENGER seg inn i stua og livet deres hva de enn sier.
Grunnen er at Heimen er et digert MARKED. De er KUNDER.
Og som
den forrige store utviklinga av salgsapparatet var FRA småbutikker og
TIL storsentra, så blir neste trinn INN I
STUENE.
Direkte
bestilling hjemme fra soffan, av alt fra ny film på TVn til øl
og pølse og skjorte og kjole er et kappløp som flere
svære kapitalgrupper har starta alt.
NRK og Televerket er i gang med et prøveprosjekt for å evt.
selge deg den filmen du ønsker rett hjem - før år 2000.
Springer i Tyskland har et enormt prosjekt der de bl.a. planlegger
å gjøre det mulig for folk å bla seg gjennom et
supermarked, bestille det de vil ha, og få det kjørt til
døra. Motto: "alt skal kunne gjøres hjemme fra senga"!
TAPER BESTEMOR NETTREVOLUSJONEN?
Det er flere veier som kan
tenkes å få sånne kommerse utgaver av
nettet inn i
heimen. De gode gamle telefontrådene. Eller kablene vi får
betal-fjernsyn på. Etterhvert sikkert også mange andre
muligheter.
Teknologien er ikke ferdig. Ikke tilbudene heller. Hvem som har det
teknologisk, økonomisk og KULTURELT riktige tilbudet - det som du
ikke kan avslå - er ikke avgjort ennå.
Men det skal skje
mye rart, hvis heimene IKKE er ganske godt kopla opp før - la oss si
- år 2010.
At B&B kommer på Nettet, vil få
svære virkninger. (I første omgang bl.a. en økonomisk
trøkk mot Postverket.) Men folka som jobber i B&B, vil i hvert fall
ha muligheter for å diskutere det som skjer. Arbeidsmiljø, fx.
(Ikke det at den diskusjonen er kommi særlig langt, i dag...)
Men hjemmemarkedet, som ikke en gang VEIT at
bissnissgigantene planlegger å hekte det opp - hvem forsvarer
Bestemors og Far I Stuens interesser der?
Når vi snakker om
kultur, fx. Hva blir det kulturelle
INNHOLDET i et hjemmetilbud, hvis
det BARE er utvikla av folk som vil SELGE til Stuene? Tupperware? Enorme
baser med dustete spill og amerikansk mykporno? (Den amerikanske
pornomaffiaen investerer svære summer i ny teknologi for tida.)
Hvis du skal kunne bestille film - hvem sørger for at du
åsså kan bestille bra film, fx barnefilm? Hvis du skal kunne bla
i baser, hvem slåss for at du åsså skal kunne bla i baser
med nyttig informasjon for deg, fx dine rettigheter, lovverket, opplysninger
om hvor i
kommunen du kan henvende deg for å få hjælp
med problemer, osv?
Priser og tilbud: Hvis det nå er sånn at for å få
banklån, eller plastboller, eller øl og pølser og
sydenreiser, så er de gode tilbudene på Nettet - hvem
sørger da for at Nettet inn i heimen også kommer fram, for en
billig penge, til utkanter og avkroker, og ikke bare der folk bor tettest og
altså er mest lønnsomme?
BESTEMOR I EN
GJENNOMSIKTIG VERDEN
Siden dette nummeret handler mest om sikkerhet,
så la oss slutte
med et raskt skråblikk på Bestemors
mulige problemer her og.
Mange dystopiske forfattere (forfattere av anti-utopier, mørke
framtidsvisjoner) har fortalt spøkelseshistorier der noe som likner
sterkt på Nettet blir brukt til total politisk kontroll.
Av
flere grunner er tviler jeg på det. Bl.a. informasjonsfilosofi:
Overvåkning er ikke mest teknikk, men mest intelligens. Total
overvåkning uten vett er vanligvis ineffektivt. Mange eksempler fra
USA og Sovjet viser det. Og Nettet er ikke intelligent - ennå.
(Bank i bordet!)
Når det gjelder å FÅ UT
informasjon som du VEIT FINS
derimot, blir Nettet alle skurkers beste venn. Copyright? For noe som fins
på Nettet? Det blir en umulighet. Produksjonshemmeligheter? Når
du VEIT at en teknologi fins, og kan kartlegge åssen den blei utvikla?
Håpløst. Alle sikkerhetssjefer kan bare gi opp.
Bestemor har hverken copyright eller driftshemmeligheter. Men hun
har et privatliv. Og nå blir det totalt gjennomsiktig. I hvert fall
på alle områder der hun var i kontakt med Nettet.
Har
bestemor hjertefeil? Alt nå veit forsikringsselskapene for mye om
sånt. Hva om de deler det med reiseselskapene, som syns det er for
dyrt med døde pensjonister på Madeira?
Overtrakk mannen hennes konto'n for 20 år sida? Er datra hennes
narkoman? Hvem kan være interessert i det? Bankene, alle som selger
på avbetaling, Brødrene Bløffs Kirke for Blødende
Hjerter?
Blei sønnen hennes en gang tiltalt i en
sedelighetssak? I så fall skal det, etter vår vakre og moralske
datalov, være ulovlig å ha private dataarkiver der han
står oppført.
Men når Nettet er det
største dataarkiv mennesker noen gang har skapt? Når ulovlige
(i Norge) datalister kan ligge på Caymanøyene, og kopieres over
hele verden på et øyeblikk. For å kjøres mot gamle
historier i avisene, telefonlister, flyttemeldinger, skattearkiv - alle
slags legale arkiver, som TIL SAMMEN kan fortelle om fengselsstraff,
skandale, jobber sagt opp, flytting, osv. osv.
Har Bestemor en bitter hemmelighet hun vil skjule, så kan AKKURAT DEN
finnes i store søk på nettet. Og kanskje stoppe lån,
kreditt, leilighet i det nye borettslaget, jobb som barnevakt -
Teknologisk er dette uunngåelig. (Begrensninger i retten til
å FINNE informasjon blir like umulige som begrensninger i retten til
å pisse i skauen.) Juridisk kan jeg bare tenke meg en løsning:
Begrensninger i retten til å BRUKE informasjon til å nekte folk
varer eller tjenester.
Men hvem har mulighet til å forsvare sine rettigheter under
sånne vilkår? Hvem vinner, når Bestemor sier hun blei
nekta leilighet på grunn av sin sønn og borettslagets advokat
svarer: Han har vi ALDRI hørt om?
Anatole France sa at likhet
for lova er at de fattige og de rike har lik rett til å sove under
bruene.
Så lenge det spontane markedet rår aleine over Nettrevolusjonen,
er det tusen måter bestemor kan tape på. Og nå kommer
nettet RASENDE som et snøras i fjellet om våren.
Det
jeg liker dårligst med denne situasjonen, er at vi mangler en
DISKUSJON om hva det betyr.
Det er på tide at vi kommer i gang
med den diskusjonen. Ellers kan Nettfesten bli svært morsom for mange
andre, men Bestemor på Stokmarknes og Far I Stuen må stå
utafor og grine!
(skrivi 1994-04-19)
tron
øgrim
Beslekta artikler Under Steinen: HØYANGER
, POSTEN 1 2