Drømmen om den Fullkomne Maskin

Menade bal, püki bal!

NEI baklengs blir JA -

Fantastiske SpråkDrømmer På Nettet?

Hvor Fantastisk er Fantastisk?

NÅR ALT HAR FORANDRA SEG

(et framtidsbilde)

(Den fjerne framtidas teknologi og kultur)

1 TEKNOLOGIEN

3000-tallets teknologi kan ikke sammenliknes med den som fantes i år 1000 eller år 2000.

Våre maskiner har få, store og enkle deler. De bruker mye energi, durer, rister og gir fra seg spillvarme, stråling og avgasser... De har ingen kunstig intelligens, kan ikke reprodusere seg sjøl.

Sammenlikn en hest, produkt av ei utvikling på 2 milliarder år, og en bil, resultat av 100 års utvikling:

- Hesten er uhyre mye mer komplisert, den er stillegående, behersker ulendt terreng, og forbrenner gras og planter ved en temperatur på under 40 c. Hesten reparerer seg sjøl, reproduserer seg sjøl og er intelligent... Det er klart at bilen er ei grov og
primitiv maskin, ei steinaldermaskin.

2000-tallets teknologi er forma av ei utvikling som gjør at "maskinene" mere likner det vi i år 2000 oppfatter som liv, enn det vi nå kaller maskin:

- En "robot" er ei maskin som arbeider, ikke en blank metallmann fra tegneseriene. Roboten kan gå (fly, svømme, grave), tenke, snakke, løse problemer, og ha ei hvilken som helst form og størrelse som passer for oppgavene.

- Et "skip" betyr ei maskin konstruert for å frakte mennesker gjennom rommet. Ikke en blank sigar med finner bak og ei ildsøyle i halen... Et "skip" kan også skifte form, bygge seg om og reparere seg sjøl. Skipets indre miljø er forma så det er mest mulig behagelig for mennesker, og kan forandres ut fra passasjerenes
ønsker. Skipet er sjølsagt også intelligent.

Menneskene som jobber med maskiner på 3000-tallet har et anna forhold til teknologi enn i år 2000. Noen av forskjellene:

- Et indirekte forhold til teknologien. De jobber hverken med skiftenøkkel og loddelampe, eller konstruksjon av logiske kretser på skjermer. 3000-tallets maskiner er så enormt kompliserte og
miniatyriserte at menneskene gir allmenne (gjerne muntlige) ordrer til maskiner, som styrer andre maskiner som konstruerer... (gjerne i mange ledd bortover.)

- De fleste veit lite om det som faktisk skjer i maskinene, hvordan de fungerer. (Som mennesket i år 2000 veit lite om hva som skjer inni cellene i en hest eller i sirkulasjonssystemet til ei rose...) Ingen veit alt om dette

systemene er alt for store og innvikla for at noen kan det.

Maskinenes form og oppførsel er styrt av estetiske vurderinger. Den teknologiske friheten kan få folk til å tru at menneskene kan gjøre hva de vil... Men det er feil.

For det første fins det teknologiske grenser som det ikke er mulig å overvinne (f.eks. reise bakover i tida.)

For det andre

og det er viktigere

KULTURELLE grenser. Verdier nedlagt i kulturen, moralen, ideologien gjør at

mennesker ikke bruker alle teknologiske muligheter som formelt fins:

+ Forlengelse av menneskelivet skjer bare i begrensa grad.

+ Barn fødes naturlig av kvinner (Mannlige barnefødsler var mulig allerede i år 2000, men er ikke godtatt på 3000-tallet. Menn som vil føde barn, skifter kjønn.)

+ Forandringer av kroppen, omfattende endringer av
arveegenskapene, direkte kopling mellom maskiner og menneskenes nervesystem osv. skjer stort sett IKKE.

- Det fins sterk motvilje mot maskiner som etterligner mennesker. Slike maskiner er teknologisk mulige, men kulturelt umulige.

- Menneskelaga miljøer, maskinenes utseende og oppførsel er styrt av estetiske vurderinger.

3000-tallets kultur er prega av at få er opptatt av teknologi!

Estetikk, historie, filosofi og kosmologi trekker til seg mye oppmerksomhet.

Kulturen er konservativ i den betydninga av at det er svært sterk oppslutning om "moralske" verdier som har til hensikt å hindre at menneskesamfunnet forandrer seg for mye.

Samtidig er folk opptatt av de ytre grensene for menneskeheten i kosmos, å komme bortafor, å oppdage nye kosmiske miljøer som menneskene og deres maskiner ikke har skapt sjøl...

Hørespillet handler om vår verden og vårt språk ved å sette opp framtidas mennesker i motsetning til oss. Men samtidig er det et forsøk på å vise ei SANNSYNLIG skisse av ei fjern framtid -

2) (Reisa)

(redigert ut fra notat om radioserien)

Dramaet handler om en reise ut forbi kanten av virkeligheten. En reise som ikke gikk som ventet.

I det 20. århundre fant fysikerne ut at vår verden ikke kan ha vært til i evig tid. Alt vi ser rundt oss

stjernene, stoffet i jorda, ja selve verdensrommet

må ha eksplodert ut av et ørlite punkt for mindre enn 20 millioner år sida. Og dette punktet var i det milliontedels sekundet da alt eksploderte mindre enn et knappenålshode, ja mindre enn et atom.

Men hva kunne ha eksistert før dette fantastiske glimtet? I 1980-åra begynte noen teoretikere å komme med svar. De sa nesten uforståelige ting som at tomrommet mellom stjernene egentlig ikke er tomt, men sydende fullt av partikler som oppstår i et ørlite
øyeblikk og så straks forsvinner igjen. Og de sa at hele vårt univers ei som ei lita boble i et superunivers, der slike bobler oppstår og forsvinner, og kanskje kolliderer også.

Over tusen år etter 1980-tallet var alt dette forlengst bevist. Menneskene var klare til å starte sin første oppdagelsesreise ut forbi grensene av vårt, lille lokale univers, ut i superuniverset.

Skipet som skal ut på denne reisen er større enn en planet og har et mannskap på hundretusener. For ute i det fremmede, utafor vårt univers, vil de vanlige naturlovene ikke lenger gjelde. Da må skipet være stort nok til å kunne ta med seg en bit av vår lokale
virkelighet, slik at de som er med kan overleve.

Skipet maskiner er så kompliserte at intet menneske kan forstå dem. Maskiner snakker med dem som styrer skipet og mottar ordrer fra dem. Maskiner lager også bildene passasjerene ser når skipet bryter grensene for vår virkelighet

bilder av lys og lyd og lukt.

På kommandobrua er bare tre mennesker. De er et omhyggelig sammensatt team ut fra tidas oppfatning av klok ledelse. De er:

- kapteinen. Hun har kjenner prinsippene som skipet er bygd på

så langt noen kan det. Hun representerer vitenskapen.

- Forfatteren. Han står tvert imot for den skolerte uvitenhet. Hans jobb er å bli forbausa og imponert og stille dumme spørsmål!

- Og så en tredje person, som fortida kanskje ville kalle mystikeren, eller presten, eller narren, men som ikke helt svarer til noen av rollene. Hun har som oppgave å kritisere også mot nåtidas anerkjente visdom.

3) (skipet som brukergrensesnitt)

(redigert ut fra notat om radioserien)

Jeg forestiller meg skipet som en så høyt utvikla teknologi (en så "gammal, fullkommen" teknologi) at det er mulig for skipet å simulere forskjellige miljøer så godt, at menneskelige sanser uten hjelp av måleinstrumenter ikke kan oppfatte at de er kunstige.

Dette betyr f.eks. at skipet kunne framstille en menneskelig skikkelse som snakka med folka på kommandobrua, som de ikke uten videre kunne avsløre som noe anna enn et naturlig menneske.

Derfor blir det også ikke riktig å framstille skipet ved ufullkomne høytalerstemmer (a la "Hal" i 2001), ekko, skurring, dunkende maskinlyder osv

alt sammen kjennetegn på "ung, ufullkommen" teknologi.

(En hest durer og bråker ikke slik som en bil, fordi hesten er ei maskin produsert av en teknologi som er en halv milliard år gammal, mens bilens teknologi i sine aller eldste røtter bare er 2- 3000 år, og motoren bare 250 år...)

Skipet og dets miljø vil fram for alt være behagelig:

Lett å kommunisere med, ikke bidra til å skape panikk i
krisesituasjoner... Et miljø skapt for å arbeide og ta
beslutninger i.

Samtidig vil menneskene på brua være interessert i at skipet ikke skaper simuleringer av seg sjøl som er så like mennesker at de fører til forvirring. Jeg forestiller meg derfor at skipet er framstilt f.eks. ved en viss unormal, umenneskelig "formalisme",
ved å markere et underdanig forhold, bruke titler osv

og ved en unormal ro som står i motsetning til opphisselsen hos de virkelige menneskene.

Lydmiljøet på kommandobrua vil heller ikke være prega av absolutt stillhet eller metalliske klanger

fordi det ikke er behagelig for menneskene som skal ta
beslutninger der.

Åssen vil det altså være? Kanskje varierende, avslappa, men ikke påtrengende: En vårdag i en skog, sakte vind, lavt fuglekvidder, avløst av bølger som slår mot en strand, svak musikk...

Og avbrudd når krisa kommer. (Evt en spesiell kriselyd?)

De forskjellige skipsfunksjonene (tolken, bibliotekaren) kan åsså ha egne lydkulisser som identifiserer dem.

Billedsimuleringene til skipet kan åsså være forsynt med lydmalende, beskrivende lyd fra skipet ... (og lukt! hvis dere veit åssen vi skal få til det.)

Utgangspunktet her er at lyden vil være prega av 3000-tallets teknologi og kultur -

som jeg her forestiller meg som en teknologi som gir menneskene svært frie valg når det gjelder å skape naturtro effekter.)

tron øgrim