Året er 2000 - Eposten har SEIRA ...

(Posten Under Steinen - I)

Å nyutlegge De Gamle Steinene fra 1996 til 1998 er ei tidsmaskin.

Når'e gjelder POSTEN fx. Som er et STORT og VIKTIG tema for oss (politisk, sosialt, økonomisk - og symbolsk, SENTIMENTALT!).

Tøgrim og POSTEN

Jeg BEGYNTE å jobbe med/skrive om posten for alvor i 1990-91, da jeg blei hyra av postdirektoratet for å skrive Tankene Mine om "Posten om 50 år" - seinere gitt ut som del av ei bok
for IndreMedisinsk bruk i Posten.

Og etterpå for Den Norske PostOrganisasjon (et postforbund i LO) for å prøve å si noe om Posten rundt årtusenskiftet (altså nå).

Under-Steinen-Nøtta nedafor er skrivi tidlig våren 1994 - altså ett år FØR KnallGjennomBruddet for InterNett. Den er lagt ut Under Steinen våre 1996 - altså ett år etter.

Det fins MYE TØ-skriving fra den tida som aldri er offentliggjort. NOE av det kommer Under Steinen etterhvert ... Sammen med, PostArtikler osv
fra de SEINE 90-åra. Så EtterHvert ska'rre bli EN GOD DEL Post Under Steinen.

Posten og NettSamfunnet

Jobbing og tenking rundt POSTEN var viktig for meg fordi det hjalp meg med å forstå mer konkret åssen NettSamfunnet oppstår.

Jeg ser når jeg leser boka mi om DataRevolusjonen fra 1985, GRISEN FØR JUL, at jeg da skjønte at Nettet kom. Men jeg skjønte ikke hvor store FORANDRINGER akkurat DET ville skape, sosialt og økonomisk.

Det blei klart for meg rundt 1990, og jeg uttrykte det for første gang i saker jeg skreiv om posten.

Posten er en UHYRE SENTRAL del av alle moderne samfunn. Prøv å forestille deg Norge & Europa uten POST i 1950, og samfunnet kunne ikke fortsette å funke ei uke.

Og denne sentrale delen blir SVÆRT RASKT slått ut og erstatta av noe anna!

Det er ETT viktig uttrykk for at forandringene nå IKKE er små og overflatiske, men går dypt, og får svære virkninger for folks dagligliv og store samfunnstrukturer.

(Mer om Posten 7 år etter først i Steinen 11 ...)

(Kommentar skrivi for NyUtlegg av Steinen 10, 2000-06-16)

EN KONSERVATIV SPÅDOM OM POSTEN, 1993/94

For alle som bryr seg om arbeidsfolk, snakker nynorsk, eller dyrker pottiter, eller er sos'jlister, eller bare bor på landet(?) - kort sagt for DE FLESTE! - er POSTEN et av de største (lengste?) politiske spørsmåla i Vårt Langstrakte Land.

Jeg har prøvd å jobbe med Posten og Framtida på alvor (eller i hvert fall fått penger for det...) fra tidlig på 90-tallet. I 1993 fx, intervjua jeg folk om postbruk og framtida for fagforbundet Den Norske Postorganisasjon.

Jeg traff bl.a. sjefen for Handelens Hovedorganisasjon, bossen i Noregs Mållag, leder'n i Natur og Ungdom (hu har nå gått videre til en større orga'sjon), en av toppene i pensjonistforbundet, ei klok dame i Norges
Husmorforbund, og noen helt vanlige ungdommer som ikke var sjefer for noe som helst!

Ut av det kom det en rapport til leiinga i DNP, og tre SkriftBiter i forbundets bla' POSTHORNET, som sto på trykk på ettervinteren 1994:

- Et intervju med ToppTypen i De Norske Bokklubbene Einarsson (som det er henvist til lengre nede). Han forteller om en langsiktig strategi for
Bokklubbene som - uansett godvilje - leder VEKK fra Posten... Vi kommer tilbake til Einarsson her Under Steinen seinere.

- En serie på to artikler om Framtida, som vi begynner å legge ut HER.

Innmaten denne gangen er altså 2 1/2 år gammal - og det merkes. (Et typisk trekk er interneT stava med en T! Det er åsså typisk at jeg må FORKLARE hva E-post er for no - og at det store selskapet som TILBYR
e-post heter telepost Communications, et firma ungdommen ikke har hørt om (fordi det blei omdøpt til Telepost Online, så langt tilbake som i 1995...).)

Det viktigste å LÆRE her, ett kvart tiår etter, er:

1) Alt det jeg spådde viste seg å være riktig. Ingen tviler nå på at det er denne veien det går.

2) Artikkelen åpner med å fortelle at høsten 1993 reviderte jeg synet på hvor fort utviklinga kom til å gå FRAMOVER. Tidlig på nittitallet trudde jeg at det store NettGjennombruddet kanskje ikke kom før etter
årtusenskiftet. Men i 1993 var det klart, at gjennombruddet kom FØR.

3) Men når jeg skulle gjette om NÅR det kom, spådde jeg for KONSERVATIVT - igjen!

Artikkelen slutter sånn:

"Min spådom er at E-post går forbi brev og fax og DOMINERER korrespondansen mellom store private bedrifter og offentlige kontorer i Norge, før år 2000."

Akkurat når E-post PASSERER brev og fax kan være vanskelig målbart, og enda mer fordi jeg ikke har definert nøyaktig hva jeg mener med STORE bedrifter og offentlige kontorer...

Men GJENNOMBRUDDET i b&b i Norge er færi NÅ, nesten 5 år FØR år 2000. Jeg vil åsså gjette at i kommunikasjon i og mellom DE STØRSTE (fx Statoil, Hydro og Departementene) HAR E-post i volum alt passert fax og
ppirbrev.

Dette betyr at:

Når folk sier at "det går sikkert langsommere enn vi tror", og "vi har god tid på oss ennå" og andre beroligenden ting... TAR DE TEMMELIG SIKKERT FEIL.

Tvert imot. Det går FORTERE enn alle har venta.

For den tradisjonelle papirposten - SNEGLEPOSTEN, som datafolket sier! - betyr det at SKRIFTA står på VEGGEN:

En stor bølge av nedlegging av postkontor kommer nå, i 1996. En mye STØRRE bølge av nedlegging av (snegle) posttjenester, kan være RETT RUNDT SVINGEN.

Vi legger ut denna artikkelen til ære for Den Norske Postorganisasjon i Hordaland, der Tøgrim snakka da'n før nr 10 av STEINEN kom... Men disse spørsmåla bør ha interesse for flere FAGFORENINGER enn bare de utmerka
folka langs Hardangerfjorden!

En diskusjon av hva denne utviklinga kan bety for JOBBENE i Posten - kommer UNDER STEINEN neste gang.

tron øgrim

(Kortere utgave publisert i POSTHORNET våren 1994. Fullstendig utgave offentliggjort for første gang på Nettet, mai 1996)


HARDE TIDER I VENTE FOR POSTVERKET

Høsten 1993 gjorde jeg en runde intervjuer om posten. Målet var å få vite en del mer om hva nokså forskjellige BRUKERE mener om postverket, sånn som det er nå, og hva de
ønsker seg i framtida.

Oppdragsgivere var Den Norske Postorganisasjon og Posthornet. Ett av intervjuene - med Kristenn Einarsson i Bokklubbene - kommer her (kommer Under Steinen seinere - TØ mai 1996), mens de andre blir sendt ut som
bakgrunnsstoff til diskusjonen foran DNPs landsmøte.

Før jeg begynte på jobben hadde jeg tenkt mye på Posten og den norske kulturen. Vi har verdensrekord i å lese aviser i Norge. Vi eter omtrent 4 millioner dagsaviser hver dag, altså ei avis til hvert eneste menneske
i landet! Vi leser mye bøker også, og mange lesere ville bli uten bøker hvis posten ikke var der.


2500 år gammalt brev, Mesopotamia!
Og jeg var opptatt av Posten som et SOSIALT nettverk. Distrikts-Norge er avhengig av postbud og postkontorer, men ikke bare det: Posten er pensjonistenes lønningskontor, fattigfolks bank, småbedriftenes
transportbyrå - Uten posten stopper Norge.

Alt dette fant jeg ut mer om gjennom intervjurunden. Men det VIKTIGSTE for meg denne høsten, var at jeg oppdaga noe jeg IKKE hadde regna med på forhånd.

Det skjer ei utvikling som gjør at posten kan MISTE store inntekter på få år. På grunn av overgang til ulike slags POST PÅ DATA.

Og der kan de som jobber i Posten fort komme i ei hard klemme. Hvis de ikke DISKUTERER situasjonen, og raskt utvikler en faglig politikk som forsvarer deres interesser.

BREVENE VÅRE I FRAMTIDA

Alle som jobber med kommunikasjon i framtida, regner med at over noen ti-år forsvinner de fleste brevene på papir.

På LANG sikt kommer datamaskiner til å være overalt: på jobben, i hjemmene, hoteller, butikker osv. Databoksene vil bli svært ulike de vi kjenner nå: Veldig mye billigere og mindre. De vil kunne ta opp lyd som
en båndopptaker nå, og de vil forstå håndskrift.

Så etter år 2000 en gang, når du skal sende brev hjem til mor på Finnskogen, har du kanskje ei lita kasse i lomma, ikke større og tjukkere enn ei lommebok. Du plukker den opp og skriver noen linjer med blyanten - eller du snakker inn noen ord. Et øyeblikk etter er brevet ditt framme hos mamma.

Men det er LENGE til vi er der. En vanlig 10-kilos kontorPC får du ikke i lomma. Ikke skjønner den skrift heller. Du må ha ekstra programmer og utstyr for å sende brev eller fax fra den. Og mora di har (som regel) ikke utstyr til å ta imot med heller!

Så jeg har regna med at vi skal godt forbi 2000 før denne utviklinga for alvor kommer til å påvirke f.eks. papir-posten i Norge.

Men i høst har jeg endra syn.

Hovedgrunnen er at det akkurat nå skjer ei veldig rask utvikling av Elektronisk Post (E-post, eller E-mail som de sier som ikke kan norsk) og andre systemer som erstatter papir med data på kabel.

Det skjer ikke mellom deg og bestemor, altså fra heim til heim. Men i BUSINESS og BYRÅKRATI (B&B, kaller jeg det!) - altså i storselskaper, varehandelen, statsbyråkratiet, på høyskoler og universiteter, ved
sjukehus, hos private organisasjoner som har kontakt med utlandet osv.

Her er farten i utviklinga nå VELDIG STOR - mye større enn jeg hadde venta. Og vi må REGNE MED at mye har skjedd FØR år 2000.

HVA ER EGENTLIG E-POST?

E-post virker fjernt for folk flest. Mange har ikke hørt om det, og de fleste har ikke noe klart bilde av hva det er. For å
ta det først, helt enkelt:

E-post betyr at du sitter ved en PC (eller et liknende dyr med skjerm) og skriver et brev. Når du er ferdig, trykker du på tastaturet. Og dermed farer brevet videre til en annen PC. Den kan være i etasjen over
på jobben. Eller i Bergen, eller på den andre sida av jorda.

Din adressat, som kan være Else i Bergen, finner brevet neste gang hun sjekker den elektroniske "postkassa" si. Hun ser at siden sist er det kommet 9 brev, bl.a. ett fra deg i Oslo. Så kan hun hente det på skjermen og lese det straks. Eller vente, eller viske det ut ulest, hvis hun er sur på deg.

De tekniske forklaringene er litt mer innvikla. Skal brevet ditt langt avsted, går det ikke direkte, og er ikke framme på et sekund heller. Det skal innom ei eller flere større datamaskiner, "elektroniske
postkontorer", som finner ut åssen det er lurest å sende det videre fram til adressaten. Men for brukeren er det praktiske prinsippet at brevet går fra skjerm til skjerm.

Men for oss som ikke er interessert i alt som er INNI databoksene, er det viktigste denne enkle måten å sende på: Rett fra din skjerm og fram til Elses PC i Bergen.

Du kan også sende samme brev til ei lang adresseliste samtidig - med ti, tusen eller en million mottakere om du vil. Det er gjort på et øyeblikk. Har du fått E-brev som egentlig skal til en annen, kan du sende det
videre til riktig adressat med noen tastetrykk.

Det er også mulig, med det rette utstyret, å sende andre ting enn brev: Opptak av stemmen din, bilder eller video-snutter, dataprogrammer.

HVORFOR ER E-POST NYTTIG FOR B&B?

I bedrift&byråkrati (B&B!) er E-post nyttig av mange grunner.

Vanligvis skriver B&B brevene sine på skjerm. Men for å sende dem videre, måtte de helt til nylig gå omveien om papir. Først utskrift, så ta utskrifta fra printeren, putte den i en konvolutt, poste den, og den er framme dagen etter (eller flere dager etter, i utlandet). Mottakeren må sortere posten og få den fram til rett person. Mye tid, mye arbeid.

Fax var raskere. Utskrift, raskt bort til faxmaskina, framme noen minutter etterpå. Men det var fortsatt nødvendig å vente på utskrift, vente på telefonlinje, vente på beskjed fra faxen om at det gikk OK, så
må mottakeren vente på sin utskrift osv.

E-post sparer mye tid, arbeid og papir både i forhold til brev og fax. Men E-post gjør mer:

I store kontorer/bedrifter kan det spare de fleste
sirkulasjonskonvoluttene med intern post. Og det sparer kopiering. Istedenfor å skrive ut og kopiere til 15 mennesker, - klikk! og du har sendt kopier til alle 15.

E-post sparer TELEFONER, både til andre på jobben eller utafor. Du skal gi en kort beskjed eller ha ei lita opplysning. Istedenfor å ringe og vente, kanskje flere ganger fordi Pettersen er ute og løper, skirver du tre linjer. Pettersen svarer når han kommer tilbake (får vi håpe!). Både han og du slipper å sitte halve dagen i telefoner.

Lyder ideelt, ikkesant? Så hvorfor har ikke alle E-post da?

- Fordi utstyret til E-post (maskiner, programmer, å leie E-posttjenester osv) er dyrt, foreløpig.
- Svært mange er uvant med å bruke data, og å lære å bruke E-post er plundrete. Det blir ikke lettere av at det fins ulike systemer som ikke går så glatt sammen.
- Det er for få som HAR E-post. Det blir som før faxen hadde slått gjennom: Det var ingen vits i å ha fax aleine!

HVORFOR KOMMER DATAPOST FORT?

Det jeg fant ut høsten 1993, både gjennom intervjuene og arbeid jeg gjorde ellers, er at AKKURAT NÅ holder denne situasjonen på å forandre seg. Fordi:

Mange B&B-miljøer har i flere år jobba med å utvikle bruk av E-post INTERNT:

F.eks. mange større og mindre bedrifter, som har internenett. Eller universiteter og høyskoler, som er knytta sammen av det store statlige nettverket UNINETT. Her har ti-tusener vendt seg til å sende E-post til andre i daglig.

Det fins alt eksempler på at sånne interne nett sparer papir, tid, PENGER. Den første fasen med famlende forsøk er forbi, nå går alt raskere og raskere.

I stats- og kommunesektoren er det press på for å spare. Mange regner med at det kan skje ved å bruke datanett og E-post mer.

F.eks. skal over 80 distriktshøgskoler slås sammen til litt over 20. Det betyr at en høyskole kan få avdelinger som ligger mange mil fra hverandre. Planen er at mye av administrasjonen skal skje ved hjelp av
E-post over UNINETT.

I sjukehusene går mye krefter med på å skrive rapporter, fylle ut skjemaer osv. Der er det også press på for at datanett skal ta over mye. Rapporter i E-post istedenfor på papir. Skjemaer kan hentes ferdige på
skjerm, du trenger bare fylle ut og trykk, så er det arkivert.

Det kan godt hende at de som trur det er mye å spare overdriver, på kort sikt. Som alle med praktisk erfaring veit: Glansa brosjyrer er ei sak, virkeligheten på jobben noe anna. Men det viktige nå er at nye tusener og ti-tusener vil LÆRE å bruke E-post på jobben i de nærmeste 2-3-4 åra.

E-post og andre former for dataoverføring av informasjon har slått kraftig gjennom i VAREHANDELEN. Leif B. Bjørnstad, leder av Handelens Hovedorganisasjon, sa til meg at her har det skjedd mer på de siste 3 åra enn på de 100 åra før!

Billigkjedene av typen REMA, RIMI osv. har bygd styringssystemene sine på datainnsamling av opplysninger om salget i alle butikker, som gir
landsledelsen et nøyaktig bilde av situasjonen hver dag. Handelsbedrifter med god datakommunikasjon tar nå raskt store markedsandeler fra resten av varehandelen.

FORAN ET STORT SPRANG

Utviklinga nå er som en flom som holder på å sprenge en demning. Det viser seg også i utviklinga av TelePost Communications (TPC), Televerkets og Postverkets felles datterselskap
for salg av E-post-tjenester til næringslivet.

TPC utgir TelePost-katalogen, en "telefonkatalog" for folk og bedrifter i Norge med E-postadresse. Første opplag høsten 1992 hadde rundt 5000 adresser. Høsten 1993 var det ca 11 000. Neste opplag kommer i vår, og
vil bli "større". Uten at Gunn Skogseth, som er ansvarlig for katalogen, tør gjette på noe tall.

Men det store flertallet av folk med E-postadresse i Norge står IKKE i katalogen (f.eks. intervjueren!). Skogseth anslår at det virkelige tallet er flere ganger så stort.

Antallet meldinger formidla av TPC er foreløpig beskjedent, i forhold til det som går i vanlig post. I fjor høst kom det opp i ca 200 000 i måneden. Da hadde veksten ei tid vært ca. 20% i måneden, men seint i
fjor høst økte det veldig mye mer.

Hvis utviklinga holder, kan vi altså regne med ei mangedobling i året. (Og, NB: dette er BARE over TPC. I tillegg kommer meldinger over UNINETT, osv.) Dermed blir trafikken snart veldig stor.

Utviklinga av INTERNASJONAL kommunikasjon driver også fram mer E-post. INTERNET, det store amerikanske ikke-kommersielle, akademiske nettverket, har nå over 20 millioner brukere. For en forsker som vil
finne opplysninger som ligger i de enorme databasene som er knytta til Internet er det ei gullgruve.

Og en arkeolog i Bergen som vil utveksle opplysninger med en f.eks. ved Havanna universitet, er det kanskje den eneste raske, praktiske og billige kommunikasjonsmåten. For post- og telefon i mesteparten av verden er langt dårligere enn i Norge.

Derfor blir E-post nå brukt internasjonalt ikke bare av store og rike bedrifter og statsorganer. F.eks. Norsk Journalistlag og Natur og Ungdom har internasjonal kontakt med E-post.

Det som skjer nå, er altså at
- stadig flere får UTSTYR og OPPLÆRING til E-post og liknende former for datakommunikasjon
- stadig flere VENNER SEG TIL å bruke E-post på jobben.

Men da skal det ikke så veldig mye til at folk i B&B begynner å sende E-post i stor målestokk. Ikke bare internt og til utlandet, men til alle de kan nå.

Det er typisk at sånn utvikling først går langsomt og så skjer svært raskt, I SPRANG. Som med fax. Da MANGE NOK hadde fått, fikk bedrifter hele tida beskjed om å "sende en fax"! Og når MANGE nok hadde, må ALLE
ha på et par år.

Utviklinga av E-post i Norge går også mot et sånt metningspunkt. I B&B blir en stadig vanligere beskjed: "Send en E-post om saka!"


BES, skrivekunstens og visdommens gud (en int'lektuell)
Min spådom er at E-post går forbi brev og fax og DOMINERER korrespondansen mellom store private bedrifter og offentlige kontorer i Norge, før år 2000.

tron øgrim
cd

(Skrivi januar-februar 1994 på grunnlag av interjuer fra høsten 1994)