HARDE TIDER I VENTE FOR POSTVERKET
Høsten 1993 gjorde jeg en runde intervjuer om posten. Målet var å få vite en del mer om hva nokså forskjellige BRUKERE mener om postverket, sånn som det er nå, og hva de
ønsker seg i framtida.
Oppdragsgivere var Den Norske Postorganisasjon og Posthornet. Ett av intervjuene - med Kristenn Einarsson i Bokklubbene - kommer her (kommer Under Steinen seinere - TØ mai 1996), mens de andre blir sendt ut som
bakgrunnsstoff til diskusjonen foran DNPs landsmøte.
Før jeg begynte på jobben hadde jeg tenkt mye på Posten og den norske kulturen. Vi har verdensrekord i å lese aviser i Norge. Vi eter omtrent 4 millioner dagsaviser hver dag, altså ei avis til hvert eneste menneske
i landet! Vi leser mye bøker også, og mange lesere ville bli uten bøker hvis posten ikke var der.
Og jeg var opptatt av Posten som et SOSIALT nettverk. Distrikts-Norge er avhengig av postbud og postkontorer, men ikke bare det: Posten er pensjonistenes lønningskontor, fattigfolks bank, småbedriftenes
2500 år gammalt brev, Mesopotamia!
transportbyrå - Uten posten stopper Norge.
Alt dette fant jeg ut mer om gjennom intervjurunden. Men det VIKTIGSTE for meg denne høsten, var at jeg oppdaga noe jeg IKKE hadde regna med på forhånd.
Det skjer ei utvikling som gjør at posten kan MISTE store inntekter på få år. På grunn av overgang til ulike slags POST PÅ DATA.
Og der kan de som jobber i Posten fort komme i ei hard klemme. Hvis de ikke DISKUTERER situasjonen, og raskt utvikler en faglig politikk som forsvarer deres interesser.BREVENE VÅRE I FRAMTIDA
Alle som jobber med kommunikasjon i framtida, regner med at over noen ti-år forsvinner de fleste brevene på papir.
På LANG sikt kommer datamaskiner til å være overalt: på jobben, i hjemmene, hoteller, butikker osv. Databoksene vil bli svært ulike de vi kjenner nå: Veldig mye billigere og mindre. De vil kunne ta opp lyd som
en båndopptaker nå, og de vil forstå håndskrift.
Så etter år 2000 en gang, når du skal sende brev hjem til mor på Finnskogen, har du kanskje ei lita kasse i lomma, ikke større og tjukkere enn ei lommebok. Du plukker den opp og skriver noen linjer med blyanten - eller du snakker inn noen ord. Et øyeblikk etter er brevet ditt framme hos mamma.
Men det er LENGE til vi er der. En vanlig 10-kilos kontorPC får du ikke i lomma. Ikke skjønner den skrift heller. Du må ha ekstra programmer og utstyr for å sende brev eller fax fra den. Og mora di har (som regel) ikke utstyr til å ta imot med heller!
Så jeg har regna med at vi skal godt forbi 2000 før denne utviklinga for alvor kommer til å påvirke f.eks. papir-posten i Norge.
Men i høst har jeg endra syn.
Hovedgrunnen er at det akkurat nå skjer ei veldig rask utvikling av Elektronisk Post (E-post, eller E-mail som de sier som ikke kan norsk) og andre systemer som erstatter papir med data på kabel.
Det skjer ikke mellom deg og bestemor, altså fra heim til heim. Men i BUSINESS og BYRÅKRATI (B&B, kaller jeg det!) - altså i storselskaper, varehandelen, statsbyråkratiet, på høyskoler og universiteter, ved
sjukehus, hos private organisasjoner som har kontakt med utlandet osv.
Her er farten i utviklinga nå VELDIG STOR - mye større enn jeg hadde venta. Og vi må REGNE MED at mye har skjedd FØR år 2000.HVA ER EGENTLIG E-POST?
E-post virker fjernt for folk flest. Mange har ikke hørt om det, og de fleste har ikke noe klart bilde av hva det er. For å
ta det først, helt enkelt:
E-post betyr at du sitter ved en PC (eller et liknende dyr med skjerm) og skriver et brev. Når du er ferdig, trykker du på tastaturet. Og dermed farer brevet videre til en annen PC. Den kan være i etasjen over
på jobben. Eller i Bergen, eller på den andre sida av jorda.
Din adressat, som kan være Else i Bergen, finner brevet neste gang hun sjekker den elektroniske "postkassa" si. Hun ser at siden sist er det kommet 9 brev, bl.a. ett fra deg i Oslo. Så kan hun hente det på skjermen og lese det straks. Eller vente, eller viske det ut ulest, hvis hun er sur på deg.
De tekniske forklaringene er litt mer innvikla. Skal brevet ditt langt avsted, går det ikke direkte, og er ikke framme på et sekund heller. Det skal innom ei eller flere større datamaskiner, "elektroniske
postkontorer", som finner ut åssen det er lurest å sende det videre fram til adressaten. Men for brukeren er det praktiske prinsippet at brevet går fra skjerm til skjerm.
Men for oss som ikke er interessert i alt som er INNI databoksene, er det viktigste denne enkle måten å sende på: Rett fra din skjerm og fram til Elses PC i Bergen.
Du kan også sende samme brev til ei lang adresseliste samtidig - med ti, tusen eller en million mottakere om du vil. Det er gjort på et øyeblikk. Har du fått E-brev som egentlig skal til en annen, kan du sende det
videre til riktig adressat med noen tastetrykk.
Det er også mulig, med det rette utstyret, å sende andre ting enn brev: Opptak av stemmen din, bilder eller video-snutter, dataprogrammer.HVORFOR ER E-POST NYTTIG FOR B&B?
I bedrift&byråkrati (B&B!) er E-post nyttig av mange grunner.
Vanligvis skriver B&B brevene sine på skjerm. Men for å sende dem videre, måtte de helt til nylig gå omveien om papir. Først utskrift, så ta utskrifta fra printeren, putte den i en konvolutt, poste den, og den er framme dagen etter (eller flere dager etter, i utlandet). Mottakeren må sortere posten og få den fram til rett person. Mye tid, mye arbeid.
Fax var raskere. Utskrift, raskt bort til faxmaskina, framme noen minutter etterpå. Men det var fortsatt nødvendig å vente på utskrift, vente på telefonlinje, vente på beskjed fra faxen om at det gikk OK, så
må mottakeren vente på sin utskrift osv.
E-post sparer mye tid, arbeid og papir både i forhold til brev og fax. Men E-post gjør mer:
I store kontorer/bedrifter kan det spare de fleste
sirkulasjonskonvoluttene med intern post. Og det sparer kopiering. Istedenfor å skrive ut og kopiere til 15 mennesker, - klikk! og du har sendt kopier til alle 15.
E-post sparer TELEFONER, både til andre på jobben eller utafor. Du skal gi en kort beskjed eller ha ei lita opplysning. Istedenfor å ringe og vente, kanskje flere ganger fordi Pettersen er ute og løper, skirver du tre linjer. Pettersen svarer når han kommer tilbake (får vi håpe!). Både han og du slipper å sitte halve dagen i telefoner.
Lyder ideelt, ikkesant? Så hvorfor har ikke alle E-post da?
- Fordi utstyret til E-post (maskiner, programmer, å leie E-posttjenester osv) er dyrt, foreløpig.
- Svært mange er uvant med å bruke data, og å lære å bruke E-post er plundrete. Det blir ikke lettere av at det fins ulike systemer som ikke går så glatt sammen.
- Det er for få som HAR E-post. Det blir som før faxen hadde slått gjennom: Det var ingen vits i å ha fax aleine!HVORFOR KOMMER DATAPOST FORT?
Det jeg fant ut høsten 1993, både gjennom intervjuene og arbeid jeg gjorde ellers, er at AKKURAT NÅ holder denne situasjonen på å forandre seg. Fordi:
Mange B&B-miljøer har i flere år jobba med å utvikle bruk av E-post INTERNT:
F.eks. mange større og mindre bedrifter, som har internenett. Eller universiteter og høyskoler, som er knytta sammen av det store statlige nettverket UNINETT. Her har ti-tusener vendt seg til å sende E-post til andre i daglig.
Det fins alt eksempler på at sånne interne nett sparer papir, tid, PENGER. Den første fasen med famlende forsøk er forbi, nå går alt raskere og raskere.
I stats- og kommunesektoren er det press på for å spare. Mange regner med at det kan skje ved å bruke datanett og E-post mer.
F.eks. skal over 80 distriktshøgskoler slås sammen til litt over 20. Det betyr at en høyskole kan få avdelinger som ligger mange mil fra hverandre. Planen er at mye av administrasjonen skal skje ved hjelp av
E-post over UNINETT.
I sjukehusene går mye krefter med på å skrive rapporter, fylle ut skjemaer osv. Der er det også press på for at datanett skal ta over mye. Rapporter i E-post istedenfor på papir. Skjemaer kan hentes ferdige på
skjerm, du trenger bare fylle ut og trykk, så er det arkivert.
Det kan godt hende at de som trur det er mye å spare overdriver, på kort sikt. Som alle med praktisk erfaring veit: Glansa brosjyrer er ei sak, virkeligheten på jobben noe anna. Men det viktige nå er at nye tusener og ti-tusener vil LÆRE å bruke E-post på jobben i de nærmeste 2-3-4 åra.
E-post og andre former for dataoverføring av informasjon har slått kraftig gjennom i VAREHANDELEN. Leif B. Bjørnstad, leder av Handelens Hovedorganisasjon, sa til meg at her har det skjedd mer på de siste 3 åra enn på de 100 åra før!
Billigkjedene av typen REMA, RIMI osv. har bygd styringssystemene sine på datainnsamling av opplysninger om salget i alle butikker, som gir
landsledelsen et nøyaktig bilde av situasjonen hver dag. Handelsbedrifter med god datakommunikasjon tar nå raskt store markedsandeler fra resten av varehandelen.FORAN ET STORT SPRANG
Utviklinga nå er som en flom som holder på å sprenge en demning. Det viser seg også i utviklinga av TelePost Communications (TPC), Televerkets og Postverkets felles datterselskap
for salg av E-post-tjenester til næringslivet.
TPC utgir TelePost-katalogen, en "telefonkatalog" for folk og bedrifter i Norge med E-postadresse. Første opplag høsten 1992 hadde rundt 5000 adresser. Høsten 1993 var det ca 11 000. Neste opplag kommer i vår, og
vil bli "større". Uten at Gunn Skogseth, som er ansvarlig for katalogen, tør gjette på noe tall.
Men det store flertallet av folk med E-postadresse i Norge står IKKE i katalogen (f.eks. intervjueren!). Skogseth anslår at det virkelige tallet er flere ganger så stort.
Antallet meldinger formidla av TPC er foreløpig beskjedent, i forhold til det som går i vanlig post. I fjor høst kom det opp i ca 200 000 i måneden. Da hadde veksten ei tid vært ca. 20% i måneden, men seint i
fjor høst økte det veldig mye mer.
Hvis utviklinga holder, kan vi altså regne med ei mangedobling i året. (Og, NB: dette er BARE over TPC. I tillegg kommer meldinger over UNINETT, osv.) Dermed blir trafikken snart veldig stor.
Utviklinga av INTERNASJONAL kommunikasjon driver også fram mer E-post. INTERNET, det store amerikanske ikke-kommersielle, akademiske nettverket, har nå over 20 millioner brukere. For en forsker som vil
finne opplysninger som ligger i de enorme databasene som er knytta til Internet er det ei gullgruve.
Og en arkeolog i Bergen som vil utveksle opplysninger med en f.eks. ved Havanna universitet, er det kanskje den eneste raske, praktiske og billige kommunikasjonsmåten. For post- og telefon i mesteparten av verden er langt dårligere enn i Norge.
Derfor blir E-post nå brukt internasjonalt ikke bare av store og rike bedrifter og statsorganer. F.eks. Norsk Journalistlag og Natur og Ungdom har internasjonal kontakt med E-post.
Det som skjer nå, er altså at
- stadig flere får UTSTYR og OPPLÆRING til E-post og liknende former for datakommunikasjon
- stadig flere VENNER SEG TIL å bruke E-post på jobben.
Men da skal det ikke så veldig mye til at folk i B&B begynner å sende E-post i stor målestokk. Ikke bare internt og til utlandet, men til alle de kan nå.
Det er typisk at sånn utvikling først går langsomt og så skjer svært raskt, I SPRANG. Som med fax. Da MANGE NOK hadde fått, fikk bedrifter hele tida beskjed om å "sende en fax"! Og når MANGE nok hadde, må ALLE
ha på et par år.
Utviklinga av E-post i Norge går også mot et sånt metningspunkt. I B&B blir en stadig vanligere beskjed: "Send en E-post om saka!"
Min spådom er at E-post går forbi brev og fax og DOMINERER korrespondansen mellom store private bedrifter og offentlige kontorer i Norge, før år 2000.
BES, skrivekunstens og visdommens gud (en int'lektuell)
tron øgrim
cd
(Skrivi januar-februar 1994 på grunnlag av interjuer fra høsten 1994)