ENDELIG!

Kan jussen regulere kyberlandet?

En kommentar
til JON BINGS store utredning for KULTURDEPARTEMENTET
om TEKNOLOGI, JUSS osv i mårradagens KYBERLANDSKAP
som nødvendigvis åsså kommer til å handle om
UTOPI, SAMFUNNSUTVIKLING og POLITIKK.

1) Innledning. Tema.

Ei av de mest interessante bøkene i året 1995 skjuler seg bak den uskyldige, ikke så vanvittig fengende, ja litt støvete tittelen

RETTSLIGE KONSEKVENSER AV DIGITALISERING:
RETTIGHETS- ADMINISTRASJON OG
REDAKTØRANSVAR I DIGITALE NETT.
TERESA (115)
COMPLEX 1/95
INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK
TANO

For de som ikke er sovna nå, et par viktige tilleggsopplysninger:

Dette er en rapport, skrivi på oppdrag av Kulturdepartementet.

(Utgivelsen er åsså sponsa av annonser fra bl.a. IBM og Statens Datasentral).

Og den er sjølsagt skrivi av JON BING.

Boka er viktig både på grunn av innholdet og HVEM som står bak den (bestiller, utgiver, forfatter!).

Den handler om en veldig bevegelse, som i løpet av de nærmeste 20 åra kommer til å snu livet oppned for alle som leser detta.

Den inneholder I+I: Både INFORMASJON om hva som er på gang (teknologisk, juridisk osv.) og IDEOLOGI om hva viktige miljøer og personer MENER bør skje.

NÅ KOMMER
en KOMMENTAR til denne boka,
som kort REFERERER noen hovedtrekk fra innholdet og
DISKUTERER/KRITISERER noen av de viktigste punktene.

Men fordi denne boka handler om noe som er virkelig (teknologi, juss, sosiale bevegelser) og er et ledd i et arbeid for å lage en politikk for å påvirke denne virkeligheta, er det nødvendig å både starte og slutte med ei drøfting av virkeligheta UAVHENGIG AV BOKA.

(Drit i tekst. Verden er nemlig ikke postmoderne, og kyberrommet er ikke en metafor, like lite som fx Bærum eller Drammen. Skal du analysere et kart over Bærum eller Drammen går du ikke til franske moteteorier om estetikk eller tekstanalyse, men sammenlikner med det virkelige, ikke- symbolske landskapet.)

Dette blir altså mer et INNLEGG enn ei tradisjonell BOKMELDING.

Hovedsaka blir ikke hverken å gå gjennom alle sider av framstillinga eller å drøfte hvor pent håndverk Jon har gjort (eller ikke gjort), hvor spennende han er (eller ikke), eller om han beskriver alt på den pedagogiske måten jeg syns er den beste (eller ikke) osv., men heller:

Åssen vil denne boka bli lest av Åse Kleveland (eller de som leser den for henne)? Hvilke beslutninger vil hun (eller de som gjør det for henne) fatte på grunnlag av den?

Er boka i samsvar med/progressiv (eller "demokratisk, fruktbar, lur, heftig, sann" - kall det hva du vil) i forhold til den virkelige, sannsynlige utviklinga - eller ikke?

2) Norge i de neste 20 åra

Derfor altså, først, et bilde - ei grov skisse - av den virkeligheta boka (rapporten) er skrivi mot:

- Vi er inne i en ny teknologisk, industriell revolusjon.

- Men teknologiske revolusjoner handler ikke først og fremst om TEKNOLOGI (kasser, redskaper) men om MENNESKER som tar teknologien I BRUK. Teknologiske revolusjoner er altså først og fremst bevegelser av mennesker i SAMFUNNET, dvs. forandringer i KULTUREN.

- Datarevolusjonen (IT-revolusjonen, kommunikasjonsrevolusjonen - navnet er uviktig) har nå "tatt av", som bevegelse i samfunnet.

- Boksene, som for et kvart århundre sida kosta millioner av kroner og blei brukt i noen ganske få "kommandosentraler" i samfunnet (industri, bankvesen, administrasjon) har blitt billige og små og trengt inn overalt: I bisniss og byråkrati (B&B!) i de rike landa, tilmed inn i hus og heim (H&H!) i den rike verden, og de begynner å slå gjennom i rik bisniss og de sterke delene (pengesterke, mektige) delene av statsadministrasjonen i den fattige verden (RMF!).

- Nett, som knytter boksene sammen, har alt hatt sitt avgjørende gjennombrudd innafor B&B i de rike landa, avantgardistiske land som Norge vil ha avslutta Nettinga av alle med makt og penger innen 2-3 år.

- Nett i H&H i de rike landa, som de fleste for få år sida hørte hjemme langt inne i neste århundre (etter år 2010, var et vanlig anslag for Norge) holder på å slå gjennom NÅ.

- Vi vet åsså (i motsetning til det fx jeg trudde for bare 2 år sida) at den Nettforma som slår gjennom i H&H (fx i Norge) blir Internett. Ei rekke faktorer gjør det uavvendelig (bl.a. at billig programvare utvikler seg raskest her, og at internett i det siste året har blitt støtta opp av noe som vel er den største spontane(?) reklamekampanja verden kjenner).

- Dette fører til panikkarta investeringer fra mange av verdens største selskaper og regjeringer, bl.a. i kommunikasjonsutstyr (kabler, satelitter osv) utvikling av programvare, Innhold på Nettet og reklame/salg. Noe som kanskje åsså er den største INVESTERINGSBØLGEN i verdenshistoria er på vei.

- Spredninga av Bokser og av Nettet overalt i den Rike Verden (og til de Rike og Mektige Fattige - RMF!) blir fulgt av rask teknisk nyutvikling på en mengde områder som gjør bevegelsen enda voldsommere, raskere og større. Noen av dem er:

+ Den eksplosive utviklinga av billig datakraft i boksene. Vanlige folk i den rike verden får i heimen sin bokser med en datakraft som svarer til maskiner som på 70-tallet kosta timillioner av kroner og fx styrte store industriprosesser.

+ Veldig vekst i datalagre. I løpet av kort tid blir det mulig å ha innholdet av et stort bibliotek i ei lita kasse i heimen. Å kopiere fx Tolstojs samla verker til eller fra et sånt infolager vil ta et øyeblikk og koste ikkeno penger.

+ Telefonkontakt overalt. Gjennombruddet for Mobiltelefon i Norge mars til juli 1995 (da Norge fikk høyest mobiltetthet i Verden) betyr at i løpet av et par år kan alle som vil, i prinsippet sitte på nesten ethvert skjær eller enhver nut og sende og ta imot datasignaler (som kan inneholde fx avisartikler, pornografiske bilder, sanger av Micael Jackson eller pengeoverføringer).

+ Den eksplosive spredninga av fiberkabel betyr at det i praksis vil koste 0 øre å overføre en halvtimes samtale herfra til Katamandu. Ikke bare blir lokaltakst - fjentakst meningsløst, TELLESKRITT blir meningsløst. Det er full enighet i telebransjen om at om få år blir det UMULIG å selge telleskritt. (Det gjelder i hvert fall alle noenlunde vettuge folk der.)

- Vi utvikler oss altså raskt mot en verden (i hvert fall i de Rike Landa og for RMF!) der kommunikasjon er tilgjengelig overalt og alltid og koster ingenting, og der å kopiere og lagre kopier kan gjøres på et øyeblikk og koster ingenting (i hvert fall TEKNISK vurdert - mer om JUSSEN seinere)

- I Norge vil dette væra på plass om 20 år, konservativt vurdert. I praksis vil mye av det ha skjedd om 10 år.

Detta vil bety svære ØKONOMISKE, KULTURELLE og SOSIALE endringer.

Alle store systemer må bygges på nytt:

- Vann vil fx ikke bli sendt avgårde i et blindt system av dumme rør, men transporteres gjennom et intelligent system som kan varsle sentralen om lekkasjer, forurensninger osv. (Opp med vannrøra, inn med fiber og følere og tusenvis av fjernstyrte kraner, enorme investeringer.)

Sentraliseringa til storbyer og tettsteder kan fx komme til å snu, og strømmen av mennesker kan gå tilbake igjen - ikke av romantiske, distrikstpolitiske grunner, men ut fra de beinharde kapitalistiske markedslovene:

- Det blir BILLIGERE å flytte jobbene til Malm, Nord- Trøndelag, der arbeidsløse kvinner går for lavere lønn og du kan få hus nesten gratis, enn å ha et teit kontor som koster blo ut av nesa på Aker Brygge.

KULTURELT vil sånt som dette bety nydesign fx av SKOLESYSTEMET og av RADIO OG FJERNSYN:

- Studieplasser vil av økonomisk og sosial nødvendighet spre seg vekk fra lesesalplasser og dyre hybler og ut til fjerne naust i avsidesliggende bygder, der ungdommen leser desperat mens de bor gratis hos Mor.

- Redaktører og andre kulturpersonligheter som BEKLAGER at det ikke lengre fins en samlende Radiokanal, som kan Samle hele Nasjonen Kulturelt (hei, gamle venner fra KLAMPEKASSEN, Selsjord og Allern!) vil måtte trenge trøst og støtte, så de ikke går og henger seg. For sentralisert programmering av radio og fjernsyn står opplagt for fall!

Sosialt og kulturelt vil det oppstå motsetninger over generasjoner, mellom miljøer (brukere - ikkebrukere ut fra kulturelle tradisjoner som har å gjørra med klasse, kjønn, distrikt i landet, tradisjonelle jobber som forsvinner og nye som oppstår osv). Dissa motsigelsene vil bli svært viktige i kanskje en halv generasjon framover:

- Det vil fx sannsynligvis oppstå en (flere?) ny(e?) ungdomskultur(er?) av folk som har "vokst opp med nettet" og som samordner, reagerer og forandrer seg (i hvert fall når det gjelder en del moter, uttrykk, meninger osv) svært raskt. Dette har jeg i ei anna sammenheng kalt "en generasjon av kvikksølv".

Samla sett kan vi si at Norge står foran noe som vi kan beskrive som et voldsomt ytre støt, en invasjon som vil forandre landet voldsomt. De største samfunnsendringene siden forrige store invasjon 1940- 45.

3) Jon i Kyberland

Jon Bing skriver ei utredning til Kulturdepartementet om detta. Betydninga av det kan vi sammenfatte sånn:

- Jon er av de i Norge som kan mest om temaet.
- Deptet (og politikera, allment!) er av de som kan MINST.
- Jon er Norges politisk mest innflytelsesrike
utreder og jurist på dette området.
- Han vil altså bli hørt(?)

Litt om Jon Bing, nå.

- Han er Science Fiction-forfatter av den første generasjonen av Nye, Respektable SciFi-forfattere i Norge fra 60-tallet. (Den besto vesentlig av Bing&Bringsværd).

- Han har SKRIVI bl.a. utmerka barnebøker om ei fjern framtid, der stjerneskip drar gjennom galaksen og utveksler informasjon mellom kulturer. Jeg har lest dem høyt for flere kull av unger - et godt tips til dere.

(Ironisk nok begynner en del av de TEKNISKE premissene i disse bøkene alt å bli litt forelda. Men det gjør ikkeno for den LITTERÆRE gleden de kan gi deg som oppleser (eller ungen din) - det er typisk for mye bra SciFi at den raskt blir anakronistisk, uten å miste sin sjarm. Og når det gjelder en del av de grunnleggende IDEENE bak, er de MER aktuelle akkurat nå.)

- Som DataBRUKER og EKSPERT er han åsså "av første generasjon" (nesten, da!) i Norge.

- Han er JURIST, professor i Rettsinformatikk (som betyr data-juss, på norsk) med masse praktisk erfaring bl.a. når det gjelder opphavsrettsjuss og beslekta felter.

- Og det er altså han Deptet - og, i praksis, den Kulturelt Tenkende (?) delen av Ledelsen i Sosialdemokratiet - vender seg til, når de skal Prøve Å Skjønne No.

Jons KOMPETANSE når det gjelder å skrive no sånt som detta, er det altså ingen tvil om. Han har ensyklopedisk kjennskap til både datateknologi og -bruk og lovverket. (La meg for ordens skyld understreke, at om alt dette veit Jon veldig mye mer enn fx jeg.)

I tillegg kan vi håpe, at hans erfaring som forfatter, og forhåpentligsvis, hans fantasi og lyst til å fantasere om forandringer som SciFi- skriver, kan gjøre ham mer egna til å utrede sånt smidig og fornuftig enn de mer stivbeinte, støvete og formelle lov- rottene.

Min reaksjon når Jon skriver om sånt som detta for Deptet, er derfor at Når det først skal værra Maktpersoner og Premisslevrandører. (Og det kommer vi ikke unna.) Så er det slett ikke vanskelig, å tenke seg Verre Folk enn Jon.

Han bør vi både kunne lære av - og diskutere med.

4) Kort om BOKA.

Boka er tjukk: 311 sider. Et knapt resyme:

Den er så tjukk, bl.a. fordi den inneholder mengder av forklaringer på hva alt er, fra teknologier til institusjoner. Sånn sett er'n et slags oppslagsverk, og sikkert tenkt som det, for utredere og beslutningstakere.

Dette materialet er greit, oversiktlig, nyttig - og svært mye er kjent, for folk som er en del borti områdene. Det sier noe om nivået blant det publikummet den i hovedsak er skrivi for, når Jon på denna måten er nødt til å starte fra nesten null.

Dessuten gjennomgår Bing lovverket som fins nå, drøfter det, kommer med forslag osv. Disse bitene får jeg mest informasjon ut av - her er det både mest å lære og mest å reagere på (mer om det seinere).

Kap 1. handler om biblioteker, kap 2 om Multimedia, kap 3 om "Elektroniske motorveier" (som er et dårlig, upedagogisk ord for Nett) og kapittel 4 om Rettighetsforvaltning.

De tre første kapitlene begynner med en forklarende del (som vel vil værra mest nyttig for byråkrater og andre enkle mennesker) og avlutter med en juridisk del. Det 4. er rein juss.

Ingen grundig kritikk her altså, men tre korte kommentarer:

- Jeg sleit med å se det tredimensjonale dødningehue på s 112. Neste gang bør du kopiere noe som er STREKTEGNA i svartvitt, Jon!

- Jeg misliker at FORFATTEREN Bing, som ellers er både klar og pedagogisk, oversetter "Virtual Reality" med det forferdelige bastarduttrykket "Virtuell Virkelighet". (Hvis leseren ikke skjønner hvor fælt dette er, kan hun ta seg ei pust i lesinga og forsøke å SKRIVE NED sin definisjon av det "norske" ordet VIRTUELL. Kunstig, Jon, eller Syntetisk, eller Kybernetisk, eller Nesten- Virkelighet eller Falsk-Virkelighet eller tilmed (æsj) VR bare ikke (æsj, æsj!) "Virtuell"!

- Oversikta over Internett i Norge (S. 161 - 65) er fra en praktisk synsvinkel temmelig forelda. Dette er ingen kritikk av Bing, men et uttrykk for hvor fort utviklinga går nå. Jon gjorde detta ferdig i vår(?) - et halvt år etter er mye forandra...
Men hverken plassen eller tida (og da snakker jeg om plassen og tida vi lever i!) tillater vanlig høflighet nå. Tinga utvikler seg som sagt. Rasende fort! Og det krever at vi "glemmer pølsa, men river rosina ut med en gang".

Derfor går jeg nå straks videre til to viktige områder, der jeg syns at Jon gjengir eller utformer meninger (synspunkter, et verdensbilde, politikk) som jeg trur er FEIL.

Og jeg gjør det, av praktiske og pedagogiske grunner (P&P!) uten alt for mange nyanser.

Disse områdene er:

- Sensur (Redaktøransvar for Baser).
- Opphavsrett (Betaling for bruk av Kopier).

Jon går gjennom dem med beundringsverdig - og verdifull - grundighet. Han forklarer og gjengir eksempler og gjeldende rett og drøfter mulig videreutvikling av denne retten.

De som er opptatt av dissa spørsmåla - bl.a. folk i journalist- og forfatterorganisasjoner, redaktører, databaseeiere, biblioteksfolk, nettentrepenører, politikere som ikke ønsker å være helt dumme, og vanlige borgere som bryr seg om Kultur og Demokrati - kan ha nytte av å studere Bing her.

Jeg kommenterer - P&P! - enkelt og grovt og uten det samma apparatet. ut fra ei prinsipiell vurdering av HELE utviklinga som jeg trur den nå blir, UAVHENGIG av Øgrims og Bings vilje(r).

Jeg mener mange av forslaga til juridisk regulering av den nære framtidas Kubersamfunn, som Jon skisserer opp vil vise seg å være umulige, av teknologiske og sosiale grunner.

Stikkord for det:

- Jeg trur det blir UMULIG å kontrollere FLYT og KOPIERING av informasjon på Nettet (Nettene).

- Jeg trur det blir UMULIG å SELGE svære deler (størstedelen?) av den informasjonen som flyter rundt på nettet for PENGER, altså som VARER.

- Jeg trur derfor at SENSUR, STRAFFEREAKSJONER osv. på mange områder blir UMULIGE.

Men det systemet Bing skisser opp for politikerne, går ut på å projisere fortsettelsen av fortidas juridiske praksis og varehandel inn i Kyber-rommet. Han gjør det logisk og konsekvent. Men hvis grunnpremissene ikke holder, blir disse reguleringene i beste fall utopiske. I verste fall frykter jeg for, at de kan de brukes på måter som ingen av oss (heller ikke Jon) ønsker.

La oss se konkret på det:

6) Penger for kopier? (Opphavsrett!)

En stor del av vårt system for betaling for intellektuelt arbeid, bygger på betaling for salg av kopier. (Hvis dere ikke skjønner det, så be om ei forklaring fra forfatteren av Sofies Verden).

Bing drøfter utførlig åssen sånn betaling kan organiseres i framtida. Men hvilken betydning får regler for det, hvis den teknologiske og sosiale (kulturelle) virkeligheta er sånn:

- Lille Per og Lille Kari er glade i Pop. Så de kopler Kassene sine til radiomottakere, som står på døgnet rundt og leiter seg gjennom digitale radiokanaler. Hver gang kassa finner no den ikke har lagra før, tar'n det opp (digitalt, altså perfekt kvalitet). De har ubegrensa med gratis lagerplass, i heimen...

Og så er de medlemmer av Barnas Bytteliga! Det betyr at når Lille Per tross alt ikke har klart å få tak i den ei uke gamle låta til Jacko, så sender'n ut et signal til de tusen andre. Og Lille Kari bobler låta over til ham på et øyeblikk (kabel med ubegrensa båndbredde og ikkeno telleskritt...) TONO? Vafaan har HAN spelt inn???

- Store Per Bytter til seg Rambo VII... og Store Kari sisteutgaven av Kunnskapsforlagets Store Leksikon. (Copyright? Ja, men unnskyld, vi har så dårlig råd, og når vi kan få det gratis av venner...)

- Akkurat Sofies Verden er foreløpig beskytta av at Store Kari vil ha den på Papir. Det kan forsvare boksalget i noen år. (Men i det øyeblikket datastyrt hjemmemaskineri dukker opp, kan hun kanskje lage boka hjemme. Eller reservedelen til den gamle Volvo'n. Eller den nye bryter'n til den gamle vaskemaskina. All designen fins der ute på Nettet, et sted...)

Dette er ikke situasjonen NÅ. Foreløpig har ikke folk utstyret, båndbredden, lagerkapasiteten - og KULTUREN. (Først må de på Nettet, så må de få flere års erfaring før NettKulturRevolusjonen kommer.) Men når det gjelder musikk, fx, behøver ikke dette værra mer enn 5 år borte...

Det er klart dette blir ille for selgera av kopier, som Jacko, eller Kunnskapsforlaget, osv osv. Det vil skape Svære Uløste Problemer. (Åssen skal vi fx hindre at forfattera sulter ihjæl?)

Men at det Vil Skape Store Problemer, æ'kke no argument for at det ikke vil skje! (Var verden så enkel, så slapp vi Kriser og Kriger...) Og det vi står foran, er SAMMENBRUDD for all opphavsrett når det gjelder MASSEKOPIERING. (Jeg bruker Jacko og Rambo VII som eksempel, fordi det fortsatt kan bli mulig å selge ånsarbeid til spesielle markeder i førsteledd - malerier eller levende konserter, fx.)

Men hvis opphavsretten i virkeligheta bryter sammen, hva blir da vitsen med lover for opphavsrett?

7) Redaktøransvar på Nettet? (sensur!)

Skrekkhistoriene om pedofile babybilder, nazi-bombeoppskrifter osv. fører til at politikera reagerer med krav om Kontroll av Nettet. I USA har det ført til et knallhardt nytt sett av lover, som bl.a. kan gjøra deg juridisk ansvarlig for å MOTTA ei melding som inneholder noe ulovlig.

En motreaksjon er en spesiell nettkultur som går ut på at alle ytringer på nettet bør værra fri fordi det er fint, at det er heltemodig å spre bilder av ett-åringer som blir knulla av voksne menn osv. (Bærer'n av detta er så vidt jeg skjønner den Arketypiske Internett- Brukeren: En kvisete 18-års gutt, jomfru og med store sosiale problemer.)

Bing drøfter lovverket i Norge. Konklusjonen han kommer til, er at Databaser i prinsippet bør betraktes som Aviser, og baseoperatøren bør væra Redaktør. Han/hun (hen!) får altså juridisk ansvar for alt som er på basen.

Jeg er for forbud mot pedofil propaganda på nettet, mot spredning av bombeoppskrifter osv. Problemet er at jeg trur sensurkampen på disse områdene er umulig, og at en del av lovgivninga kan føre til resultater som er farligere enn det den vil undertrykke.

En vanske i diskusjonen av det, er at mange (de fleste?) fortsatt ikke skjønner hva fx internett er for no, både i teori og praksis. (En fyr som skal ut og investere for millioner på Nettet i år, sa fx til meg: Hva ER INTERNETT? Er INTERNETT kabel? Hvem EIER det? Hvor er SENTERET?)

Et bilde er at internett er et SPRÅK - som engelsk, esperanto eller nynorsk - altså en sosial avtale om å kommunisere, med visse felles regler. Språket kan BRUKE papir, lydvibrasjoner, trommesignaler, braille - men det ER ikke Fx papir. Det har sine sentra (fx London, Voss) og sine storentrepenører (CNN, Samlaget) men ikkeno SENTRUM, og ingen EIER.

Bing hevder (side 172 -173) at INTERNETT ikke er et anarki, og bruker som argument at det fins store, hierarkiske organisasjoner INNAFOR internett. Men det samma fins innafor Engelsk (USA! New Zealand!) og nynorsk (Noregs Mållag!) Summen av systemet blir likkavæl at internett tilhører Ingen og er etAnarki. Og det er åsså en av grunnene til at nettopp denne Nettforma slår gjennom.

Problemet med sensurlover for internett er at du kan MOTTA fx ei ulovlig melding (bombeoppskrift, barnepornobilde) uten å aktivt være til stede og uten å ville det. Det blir altså, som om du juridisk skulle kunne stå til ansvar for hva som fantes av minner inni hue ditt etter at du hadde HØRT noen andre si noe ulovlig. Detta er den knallharde amerikanske utgava.

Problemet med Bings forsiktigere og fornuftigere ide, om Redaktøransvar på Baser, er at Aviser behandler informasjon på en annen måte. Alt som kommer på trykk er mottatt, lest gjennom og satt på av et AKTIVT MENNESKE, etter ei BESLUTNING. Det er altså rimelig å kritisere Aftenpostens redaktør, neste gang han trykker ei bombeoppskrift.

Hvis du eier en base, så er meldinga fra bombemakeren i basen FØR noen har lest den (pr. definisjon!). Da kan du kreve at et aktivt menneske alltid skal væra tilstede og lese alt som kommer inn, FØR det evt. blir mulig for Smånazister å komme inn og kopiere den.

Dette kan nok Aftenposten KANSKJE ha økonomi til. Men ikke Natur&Ungdom, eller Tveita Borettslag, i det øyeblikket de rigger opp ei oppslagstavle på Dugnad.

En riktigere analogi enn Avis er fx Restaurant. Der sitter du og kompisene, på sjappa, og drekker, og Bruker Språket. Så sier Kalle fx no innmari stygt om Kongen! Hvis nå Restauranteieren skulle stå som Redaktør. Så kunne hen arresteres for alle stygge ord som falt over borda!

Jeg kunne tenke meg å gå med på det, HVIS det er opplagt at det har vært Eierens Hensikt å få fram sånne ytringer. (Annonse i Dagbla': Kom og få Gratis Øl på vår "Snakk om Rompa Til Kongen- kveld tirsdag den 15"). Men ellers er det åpenbart urimelig. Ansvaret for Ytring må ligge hos Ytreren, eventuelt hen som aktivt og bevisst videresender den eller stiller den ut.

Alternativet blir som å prøve å hindre Ulovlige Muntlige Ytringer med å begrense hvor og åssen du får ytre deg muntlig, sånn at det kan rigges opp betryggende kontroll. Eksemplet er ikke latterlig. For vi veit jo, at sånt har vært forsøkt. Med lite hyggelig resultat.

8) Problemet med Konservative Utopier

Jeg tror altså at det Jon Bing utvikler på disse to områdene - forsøk på regler for betaling av massekopiering på Nett, og forsøk på kontroll av ytring på Nett ved å innføre redaktøransvar - er vel gjennomarbeida, konservative utopier. Finurlig, men umulig.

Det blir utopier, fordi folk uansett vil tjukopiere og uansett vil ytre seg, og ingen vil kunne ha oversikt og hindre dem.

I en diskusjon med Apenæs sa jeg en gang: Det blir som å prøve å hindre hjemmebrenning på Hedmarken. Til det svarte denne ganske kloke mannen: Men er du for å oppheve loven mot å brenne hjemme, bare fordi den ikke kan håndheves?

Et godt poeng. For jeg er faktisk ikke det. Og jeg er ikke for å legalisere bilder av voldtatte spedbarn, heller.

Så la nå de lovene ligge på plass. Men hvis vi, som i USA, innfører lover som betyr at det er illegalt for deg å ha mottatt bilder av spedbarnet, og det betyr at politifolk kan komme inn i huset ditt og ta med PCn din, så blir det som å UTVIDE lova mot heimebrenning på Hedmark til å gi purken ubegrensa rett til å kroppsvisitere alle på gata i Hamar. Det oppstår altså et lovverk, som ikke i PRAKSIS stopper fx barneporno (himkok), men som makthavera kan bruke til mye ANNA.

Jon Bings moderate, fornuftige (umulige) lovverk om redaktøransvar for baser kan, i likhet med innskjerping av de anakronistiske lovene mot tjukopiering, bli brukt på denne måten i Norge. Jeg er klar over at dette ikke er Bings hensikt, og sikker på at hvis (når) sakene kommer opp, blir han å finne på riktig (politisk) side.

Men jeg frykter likkavæl for at sånt kan skje. Vi har allerede eksempler på tjukopierings-saker av denne typen i Norge, som viser at her går det an å finne juridisk støtte for overgrep.

Dette er en skrekkvisjon. Og kanskje går det ikke sånn. Kanskje blir lovverket relativt sovende, uskyldig, brukt i enkelte tilfeller mot de Store, Slemme, men sover når du og jeg driver i det små (som med Hjemmebrenning på Hedmarken).

Men verdensbildet - av Kyberrommet som et Marked, der varer kan Selges og Ytring Reguleres - blir likevel feil. Og det kan åsså få skadevirkninger:

- Fx fordi vi trenger en DISKUSJON av åssen intellektuelt arbeid SKAL BETALES, når betalinga for massekopiering faller bort. Noen må SI DET til offentligheta (Politikera, Forfattera osv.) i god tid på forhånd. (Jeg har en følelse av at enkelte glupinger i Deptene skjønner det godt, gnir seg i henda og holder kjeft, med håp om at Ingen skal si noe sånt før det er for seint!)

Jon KUNNE si det, med stor autoritet, og bli hørt. Når han isteden skriver SOM OM det blir mulig å bevare dette døende systemet, så sender han ut feil signaler.

- Vi trenger åsså en DISKUSJON om "KULTURKAMPEN I KYBERROMMET" - om åssen vi sørger for at alle slags verdifull informasjon blir tilgjengelig for ALLE (ikke bare i B&B, men åsså i H&H, ikke bare de RMF i den 3. Verden, men åsså de VFF - VELDIG FATTIGE FATTIGE!) osv.

I denna sammenhengen mener jeg, som kommunist, demokrat og menneske, at det er VELDIG BRA at all kopiering blir gratis, at SPREDNING av kopier av musikk, dikt, leksika, oppskrifter for gamle bildeler fra Volvo osv GRATIS overalt er et stort FRAMSKRITT for menneskeheta.

(At jeg som Forfatter helst ville hatt Betaling, er ei helt anna sak, som ikke har no med detta å gjørra. For hvorfor skal jeg værra konsekvent, når Mona Salin? Hah!)

Tjukopiering er sånn sett ingen forbrytelse, men ei HELTEGJERNING! Vi trenger ikke regler for å BEGRENSE flyten av informasjon (inklusive DEBATT, på kryss og tvers, om åssen den Nye Verden skal organiseres), men diskusjon om åssen vi støtter å SPRUTE UT MER.

Dette skulle jeg ønske at Jon Bing, forfatteren av bokserien om stjerneskipet, som spredde kunnskap som befridde de isolerte sivilisasjonene, ville gjørra.

Jeg håper han gjør det i neste omgang, når den Konservative Utopien han nå jobber innafor har brutt sammen, som jeg trur den vil gjørra, under Teknologiens og Kapitalismens Nådeløse Trykk.

I mellomtida mener jeg denne Konservative Utopien sender Feil Signaler, til våre stakkars politikere som ikke skjønner no særlig fra før.

Dette er min mening. Den kan værra feil.

tron øgrim